Venus

He he..

..jeg må flire.

For en liten stund siden begynte vi å prate om hvor lang
tid det tok fra A til B. Da kom jeg på Kongsbergturen fra
tidligere i år. Mener det var i påsken *flirer*

Jeg hadde fått leie hytte gjennom daværende bedrift jeg
jobbet i. Vi dro på en søndag, og skulle være der til
tirsdag eller onsdag.

Iallefall..det hele starta med at jeg fikk hyttenøkkelen på
torsdagen. Siden det ikke lå med noen veibeskrivelse tenkte
jeg at jeg fikk den tilsendt på jobben.

Dagen etter jobbet jeg sent, til kl 1830. Siden ting gikk i
200 fikk jeg ikke ringt han som var ansvarlig for hyttene
før han gikk hjem. Det var fortsatt en mulighet igjen, og
det var at veibeskrivelsen ble ettersendt i posten, sånn at
jeg fikk den på lørdag. Men nei...det fikk jeg heller ikke.

Det vi hadde av veibeskrivelse var at det lå ca 2 mil fra
Kongsberg sentrum i retning Notodden.

Vi kjørte de 2 milene, og havna på en
infomasjonsplass/rasteplass. Vi skjønte at vi ikke var på
riktig plass, så vi prøvde å dele oss. Vi var 5 personer
fordelt i 3 biler.

Vi kom til et sted der vi så en postkasse som tilhørte
Posten på et stativ sammen med mange andre postkasser. Den
ene bilen kjørte opp i området, den andre bilen dro motsatt
vei, mens jeg prøvde å lese meg bedre til i hyttekatalogen
jeg hadde med meg. Dvs, Postens hyttekatalog. En oversikt
over alle hyttene i Norge.

Når de andre kom tilbake hadde de vært på hver sin side av
et millitærområde. De delte seg igjen, og jeg ringte på hos
det nærmeste huset som lå tvers over veien.
Dessverre...uansett hvor lenge de hadde bodd der, kunne de
ikke hjelpe. Selv om de prøvde å ringe til en annen
slektning.

Da var klokka blitt ca 2230. Siden jeg hadde avtalt med en
på kanalen om å ringe å si i fra når vi ankom hytta, ringte
jeg å fortalte hvor lost vi var i stedet. Snill som han er,
ringte han rundt til kompiser, posten, politiet m.m.

Selv om telefonene gikk varmt, kjørte vi frem og tilbake og
frem og tilbake. Opp og ned alle stikkveier.

Til slutt fikk vi tak i hjelpende politimann på Notodden
politikammer. Han forklarte meg veien opp, og til de
forskjellige hytteområdene. Etter noen fastkjøringer og
kjøring frem og tilbake for å finne riktig hytteområdet kom
vi frem til hytta ca kl 0030. Vi starta i Kongsberg sentrum
kl 2100. 3,5 timer brukte vi da på 2 forbanna mil.

Hytta var fin, og alle likte den, men det var fortsatt ting
å peke på. De forrige hadde ikke vaska godt nok etter seg.
Det var sild i tønne opplegg når maten skulle lages.
Komfyren var stappa godt inn i hjørnet.

Det sto det skulle være 7 sengeplasser. Da tar jeg det for
gitt at det er 7 vanlige senger. Faktum var at det var 6
vanlige sengeplasser og en liten spebarnsseng. Greit nok
for oss, men stakkars hvis det er 7 voksne som en gang
besøker hytta og ikke har fått nødvendig infomasjon på
forhånd.

Doen var en "utedo". Siden tidligere besøkende ikke hadde
giddi å tømme etter seg, og all dritten hadde frosset fast,
måtte vi kjenne drittlukta i hele hytta. På toppen av kaka
var typen til venninna mi gærn i magen og løp inn og ut av
do hele natta. I tillegg måtte vi andre 4 på do oxo.

Dagen etter kjøpte vi god lukt til å spraye ned dassen med.
Det hjalp, og heldigvis ble den flittig brukt.

Vi var 3 jenter og 2 gutter. Derfor tok vi jenter oss en
tur inn til Kongsberg og dro på kjøpesenteret der. Handlet
det nødvendige noget attåt. Gutta tok frem sitt mest
barnslige og vågale, og kjørte rattkjelke, snowboard,
akebrett m.m ned fra hyttetaket og landet i den myke snøen

Dagen etter slappet vi av. Stakk ned på tjernet som lå ca
150 meter nedenfor hytta, og fløy med drage. Turene opp og
ned ble slitsomme. Spesielt for meg siden jeg er så mye
lavere enn de andre. Flere ganger gikk snøen til langt opp
på låra mine, og jeg som ikke er mer enn ca 160 cm høy
hadde større problemer enn de andre som minimum var 175 cm
høye. *Sukk*

Vi dro vel hjem dagen etter. Turen var fin, og vi hadde mye
moro, men det strevet for å finne hytta skulle jeg gjerne
ha vært foruten, selv om jeg må flire når jeg tenker på det
i dag :)

Første arbeidsdag etter hytteturen skrev jeg en mail til
han som var ansvarlig for hytteutleiet, og fortalte om
hendelsen for å finne hytta. Han beklaget så mye, og visste
om problemet med dassen bl.a.

Jeg har aldri leid den hytta igjen, ei heller i samme
området - for par måneder senere sluttet jeg i Posten, og
utleie skjer kun til ansatte. Så skal jeg dit noen gang
igjen, må jeg bli invitert via noen postansatte :)

---