spiff

Spiff sitt liv som gal
Ad 2:
Ezoic
2001-12-11 23:39:26 (UTC)

Kollektiv transport...blæh!

Hallois!
Får vel nesten få oppdatere dagen i dag. Det har vært en
tirsdag som jeg helst bare vil glemme enkelt å greit. I dag
fikk jeg en skikkelig blå-tirsdag og tusen takk til NSB og
Nettbuss som gjorde alt så mye bedre.

Jeg tok meg faktisk fri i dag. Til tross for laaaaang
sykemelding fikk jeg innvilget en liten fridag. Det skulle
snart vise seg å være dumt. Grunnen til at jeg tok fri, var
fordi jeg skulle en tur på sykehuset for nye undersøkelser.
Nei, jeg er ikke bra enda - men nå får det være nok med
spanske såpeserier og Ricki Lake. Anyway. Når jeg endelig
karrer meg ut av senga viser det seg at jeg har sovet, og
det ekstremt godt. Når jeg drar meg ut rundt 1030,
kvalifiserer det seg til å være et dovendyr. Det må tas i
betraktning at dette ikke er et engangstilfelle men har
skjedd før! Til sykehuset skulle jeg ikke før 1515, så jeg
hadde faktisk goooood tid til å gjøre meg i stand. Når har
jeg diponert bilen min for et heftig salgsarbeide utført av
min kjære salgskonsulent, så jeg måtte satse på noe
kollektivt i dag. Greit nok og skuret meg videre til der
hvor bussene stopper for å hvile før de begir seg utpå en
nye reise i indre østfold. Hmmm..fordi som ikke vet det
enda, er jeg bosatt i dette gudsforlatte stedet i indre.
Nåja, kommer dit ned, studerer jeg plansjene meget godt og
finner til min største fornøyelse at en buss er satt opp
1315. Og det passet godt, ettersom jeg var der 1310. Så jeg
stilte meg opp der hvor de andre sto. Det var feil nummer
en. Feil nummer to er å ikke vite noe om stedet man bor på.
Når bussen kjører til Askim, var det ikke meg bekjent at
den gikk videre til Ski, som da sto på den bussen alle
andre gikk inn på. Så derfor ventet jeg litt til. Ingen
buss med Askim på kom, så jeg spurte. Mannfolk har gjerne
den evnen til å spørre litt for seint, i det minste drøye
til man har gjordt alt for å finne det ut selv. Det er vel
kanskje flaut for noen, ikke vet jeg - jeg handlet
instinktivt og forbanner mine forfedre for den gaven jeg
har fått! Vel, etter å få bekreftet at jeg skulle tatt den
bussen, var jeg lettet da en ny buss kom inn og hadde Askim
med store bokstaver på trynet sitt.

Nå har jeg i alle fall kommet meg til Askim, gjordt min
undersøkelse på sykehuset og skal deretter hjem. Forresten,
på sykehuset har jeg gått igjennom det som andre kvinner må
igjennom med en bolle i ovnen. Ultralyd! Til de som er
bekymret nå, så står det bra til med bollen min! Fikk ikke
bilde dah...*snufs*
Så var det turen hjem igjen. Det som er litt merkelig med
Askim er at det er en by med en stor bussrutestasjon. Men
om det finnes ruter på denne stasjonen, neida. De var tatt
ned og inne på stasjonen til NSB hadde de ikke rutetabell.
Så det var ikke noe annet en å vente. Etter å ha ventet en
stund, begynte kroppen å fryse (-1 grad i følge Askim
Torget!) Så jeg gikk inn på venterommet og valgte å titte
ut en gang i blant for å se om det kom noen buss. Etter
litt utålmodig venting og en telefon fra min kjære gikk jeg
ut igjen, og oppdaget at min buss akkurat rundet hjørnet og
forsvant til sitt mål. Jeg valgte den løsningen som de
fleste velger ved motgang, å uttrykke frustrasjon ved hjelp
av stygge ord høylytt. Etter å ha blitt glodd på av to
eldre damer som ikke skjønte situasjonen, gledet det meg
stort at NSB hadde satt opp et tog om ti minutter. Det
krevde litt mer gange ved ankomst, men det var bedre en å
vente på en buss jeg ikke vet når kommer. Inn til skranken
hvor en mann i hvit skjorte og slips satt, bestilte jeg et
stykk billett. Gleden forsvant fort. Tekniske problemer ble
jeg fortalt. Toget sto i Spydberg og kom ikke videre, men
det ble satt opp buss for de. Akkurat som det hjalp meg!!!
Igjen uttrykte jeg min frustrasjon til mannen i hvit
skjorte og slips, litt mer parfymerte ord, men dog.
Oppgitt, frustrert, forfrossen og sint gikk jeg tilbake til
perrong 7 hvor min buss en dag skulle gå fra. Der sto jeg i
ca 40 minutter å ventet, da en annen buss kom kjørende. Jeg
har valgt å kalle sjåføren en engel fra himmelen. Han kom
kjørende med beskjed om at buss kom om 15 minutter. Det
varmet og ga meg nytt håp om å få komme hjem til radiatoren
som varmet et tomt hjem.
Og de 15 minuttene var laaaaange, men med et håp. Så etter
at jeg hadde ventet i 25 minutter kom endelig bussen som
skulle kjøre meg hjem. Varmt og godt, kan enda huske hvor
mye det gledet meg.
Så var det tilbake til feil nummer to. Vite noe om stedet
man bor på. Jeg nærmet meg der jeg skulle av og overivrig
trykket jeg på knappen med STOP på før en drittunge skulle
ta fra meg den gleden. Han ble litt skuffet og trykket
allikevel. Men jeg var først, snørrvalp!!! Har alltid hørt
at "man reder som man ligger", i dette tilfellet: "man går
av som man trykker", og det førte meg en holdeplass for
tidlig. For stolthetens skyld satt jeg ikke på lenger, men
gikk av med snørrvalpen. Etter enda 15 minutter, var jeg
hjemme....og moralen er "Hjem, kjære hjem!"

God natt.

Klem fra spiffen


Ad:0
https://monometric.io/ - Modern SaaS monitoring for your servers, cloud and services