spiff

And it keeps up comin'

Heppers godt folk...

Dagene forløper fortere en amerikanerne slipper bomber fra
fly. Preget av at folk blir bombet i hjel med sprengstoff i
stedet for reklame fra H&M gjør inntrykk. Men hva kan jeg
gjøre. Joda, en ting er å vise at det er feil måte å gjøre
det på ved å skrive det, men hva pokker kan en gjøre da?
Nåja..det er uansett opptil de menneskene som sitter å
styrer disse landene hva utfallet skal bli, så en får håpe
at det er litt vett i hodene på de...i hvertfall litt.

For min del er det fremdeles like vanskelig. Syns i alle
fall jeg. Det er heller ikke lett når det egentlig tas på
en slik måte som at en ikke bryr seg så lite om det og syns
en over-reagerer. Men det er greit. Skal ta til meg at jeg
over-reagerer, og skjerpe meg der. Tålmodighet er det jeg
ønsker meg mest til jul. Syns allikevel jeg har et lite
krav på å vite hvordan mitt liv skal utfolde seg fremover i
tid allikevel, selvom det er opp til meg hvordan jeg skal
styre mitt liv. Og det er nettopp det jeg gjør. Jeg venter
med et så stort håp at paven hadde vært misunnelig i sin
vente på en frelser. Men det hadde vært greit med et hint i
blant!

Har lest igjennom det jeg har skrevet, spesielt det jeg har
skrevet i den siste tiden. Hjælp. Det høres helt
forferdelig ut, og som sagt har jeg tatt til meg det med
over-reagering. Okay! Men det er på tide å komme med en del
ting, slik at noen ikke tar seg nær eller missforstår hva
som skjer.

Det har vært en lett blanding av mennesker i mitt liv. Og
det største som har skjedd meg er den jeg deler dyne med i
denne tid. Desverre har alle en fortid, og gjerne en fortid
som er delt med andre mennesker. Hva som skjer i det
forholdet er en ting, en annen ting er hva man gjør
etterpå. Det som hagler nedover mine skuldre er at jeg er
verdens største psykopat og mishandler og slår både den ene
og andre. Slike rykter som blir satt på en får en ALDRI
bort, uansett hvor sant eller usant det er. Den som jeg har
nærmest mitt hjerte har støttet meg utrolig når det gjelder
dette, og jeg kan trygt skrive under på at ingenting av
dette er sant. Stygg i kjeften og brautende - ja, men til
tider hvem hadde ikke vært det, spesielt når man får slengt
i trynet dvs meldinger som jeg har.
At mitt kjærlighetsliv nå er hardt, det skal jeg ikke
benekte, men det ser jeg på som en utfordring og vil vente
og være tålmodig og heller nyte de dagene som er bra og
koselige. Alle dager, uansett hvor jævlige de måtte være,
har alltid noe positivt i seg. Det er å lære seg å gripe
tak i det som er positivt, holde seg ved det og vite at
livet ikke ender fordi man slapp en varm kopp kaffe på
foten slik at det ble røde merker og sokken kunne brukes
som en te-pose med kaffe og ostepop smak. Nei, se heller
det at den kaffen var god, når den holdt seg i koppen!
Høres teit og merkelig ut, men det gjelder å ikke sperre
sin aggresjon inne når det skjer noe. Ikke alt er bra å
skrike ut der og da, men er en hjemme og slipper
kaffekoppen - så få ut det som faller deg inn, gjerne
høylydt og grovt, og så er det ute av systemet og man kan
ta en ny kopp kaffe og nyte den. Høres uhyre vanskelig ut,
men for de som har prøvd det vet at det virker.
Alle har hørt om det berømte vannglasset. Der en dråpe får
begeret til å renne over. Tenk på at den dråpen som er på
vei IKKE kan noe for at den er på vei og ikke minst er det
ikke dens feil at begeret er fult fra før! TØM DET!

Huff detta blei mye.
Skal bare avslutte med noen små meldinger:

lady-in-red: thx...stå på - det lønner seg til slutt ;o)

Maria Duval: takk for at du er så snill å sender brev til
min kjære som forteller om hva som skjer fremover. slik at
jeg kan bekymre meg enda mer når det gjelder kjærleiken
*ler*

Sirililje: du sover søtt og hardt - men ansiktet ditt vil
alltid være en magnet for mine lepper...elsker deg

Spiff: kan du gi deg og legge deg snart, eller finne på noe
annet!!!!!!!!??????

klem fra
spiff