miss

miss
2000-11-16 22:26:19 (UTC)

Noen ganger er man så full av..

Noen ganger er man så full av tanker, mens andre ganger er hodet helt
tomt...
Særlig når man virkelig ønsker å konsentrere seg, så er det ingenting
å hente liksom.
Jeg har ikke en jobb som gjør at jeg kan tillate meg å slappe av på
konsentrasjonen, må til enhver tid være fit for fight for å si det
sånn. Kan liksom ikke si til dødssyke pasienter at du får ta det som
det kommer om du får feil medisiner eller hvis jeg snubler og river
opp operasjonssåret ditt, jeg greier bare ikke helt å konsentrere meg
idag....
Derfor er jeg så vanvittig sliten når jeg kommer hjem. Det hjelper
masse at jeg har trappet ned til 80%, den ekstra dagen er akkurat det
jeg trenger. Takk for at jeg har sånn snill kjæreste som viser
forståelse for det! Selv om han jobber 10 timer om dagen så lar han
meg være 20% hjemmeværende. Deilig! Håper at han nyter godt av det
han også, jeg har jo både overskudd til han og til å være husmor i
heimen, rydde og vaske litt.

Igår kjøpte jeg meg et bryllupsblad...
Ble egentlig skuffet, men skjønner at jeg burde bare bli stolt og
fornøyd. Jeg lot meg ikke påvirke av modeller på glanset papir og
klisjeer om drømmebryllup. Det gikk opp for meg at jeg har vokst
forbi et barnslig glansbilde av hvordan bryllup og ekteskap skal være.
Kanskje jeg har blitt voksen? :-)
Jeg vet at jeg vil ha verdens lekreste kjole, masse blomster, fin
kirke og stor høytidelig fest, men jeg vet at det inneholder så mye
mer. Siden jeg har vært gjennom denne tankerekken før vet jeg at det
har skjedd noe med meg. For det første har jeg jo nå den mannen jeg
vil ha, bryllupet er liksom ikke lenger et mål for mine tanker men
bare et skritt videre i samlivet oss i mellom. Det er så deilige
tanker!
Håper han også ønsker å "formalisere" oss, han som er så opptatt av
papirer og økonomi og sånn, skulle jo tro at han var interessert i at
papirene mellom oss var iorden....:-)Kan han ikke bare gå på kne, si
at han elsker meg og at han vil jeg skal være hans for alltid?
For han vet jo så godt hva slags svar han vil få....
Kanskje det er problemet? Han vet at han har meg uansett, så da er
det vel ikke nødvendig? For meg er det det....Ikke at han skulle
gjøre det for min skyld, jeg hadde jo håpet det skulle være litt for
hans skyld også:-)
Han er sikkert redd for hva foreldrene og brødrene vil si.

Av og til tror jeg at alle mine tanker dreier seg om familie og
babyer. Jeg er nok i en farlig alder, slik jeg har mistenkt
tidligere...
Jeg er nok en håpløs romantiker som drømmer om vakre ord og en
hengiven ektemann og prektige barn og hus og hund. Jeg tenker ikke så
mye på karriere, jeg vet at jeg vil ha en jobb jeg trives i og som
lar seg kombinere med ovennevnte, men jeg vet jo også at mine
karrieremuligheter ikke er de aller største som sykepleier. Men jeg
slår meg forsåvidt til ro med det, spørsmålet er jo bare om de rundt
meg også slår seg til ro med det.

Jeg vil ha en liten hund, voff-voff-voff-voff!!
Det hadde vært så delig å bo litt i skogkanten og ha en hund man
kunne lufte og (her kommer det igjen) barn som lekte på plenen.

Jeg må slutte å drømme om alt som skulle være og heller bruke energi
på nåtiden.
Jeg har lyst på sex, det må da være fornuftig å bruke tiden sin på?:-)

Snart helg!!




Ad: