spiff

Urgh...

Nåja..selvom dagene kan være skikkelig drittale klarer en
alltids å finne seg lyspunkter i livet. Om en vanskelig kan
se dem, er det alltids noe som gjør at man holder seg oppe
og ikke setter seg i en krok og leker stueplante i noen
timer. Trist, ja - men klarer ikke la være tanken på at
tiden fremover ikke kan bli annet en bedre. På en måte slik
at nå kan en ikke komme lenger ned...tror jeg..

Ting går ikke alltid slik man håpet eller planla dem fra
første stund. Men hva gjør vel egentlig det. Så lenge en
gjør det beste ut av det, blir det jo bare bra. For min del
har ting løst seg på en slik måte at jeg ikke klarer lenger
å se all skitten som blir kastet rundt hodet på meg. Men
det er ikke alltid noe galt i det. Nei, dritt kommer alltid
etter slengende mot deg. Det er bare opp til en om en
dukker eller står oppreist og får kuruka midt i senter av
hodet. Det jeg mener er ikke at man skal bøye seg for alt,
men takle det på en annen måte, slik:
1. Dritt kommer flygende
2. En dukker for dritten
3. Snur seg for å se hva slags dritt det var
4. Analyserer vektorer for hvor dritten kom fra
5. Takle at dritt kom flygende, akseptere hva det var og
hvor den kom fra.
6. Gjøre noe med det!

Høres sikkert for enkelt ut, men det er akkurat det..det er
enkelt - bare en sier: JEG KAN OG JEG VIL!

Noen lurer på om et forhold er i ferd med å sprekke. Nei!
Hehe..definer sprekke kan en vel si.. Problemer dukker
alltid opp i et forhold, det er bare snakk om hvordan det
kan løses slik at alle får det bra etterpå. Hvis et forhold
sprekker er det klart at det gjør vondt. Men i noen
sammenhenger er mennesker på så likt nivå, at ting ordner
seg uansett hva som skjer. Enten på den ene eller andre
måten. Klart, det er hvordan det er for meg.

Nå sitter jeg tripper med fingre og tær. Ettersom jeg ikke
får lov å jobbe (ref. doktorn i Indre), har det blitt en
del pusling hjemme. Når det blinker små stjerner av
oppvaskbenken, og gulvet har et inntrykk av å være
nylagt..da er det ikke rart man undrer seg for hva en skal
gjøre nuh...og det har jeg svare på. Enten fly ut og ta seg
en frokostpils...eller finne ut hvordan det går videre i de
supre såpeseriene som går på tv om formiddagen.. For min
del, blir det å lage seg mat og følge Chesters daglige kamp
i tilværelsen...

Så, jeg gir meg med andre ord...

Sirililje - begynner å bli en herlig vane å gjøre dette, og
i dag er intet unntak: utrolig glad i deg vennen min!

Angel - greit nok svar?

Klem fra spiffen