spiff

Hvorfor...

Det er tirsdag, sitter fremdeles hjemme og er sykemeldt.
Begynner å bli lei, men prøver jeg å gjøre noen form for
arbeidsslag, går det dårlig. Eneste jeg duger til er sofa-
sliter for øyeblikket. Men jeg må i alle fall bite tenna
sammen og gjøre noe...

Livet mitt tar uforventede bråsvinger og lar meg ligge
igjen i grødta uten at det tenker noe særlig på det. Det er
alltid godt at man får snakket ut om ting, men det store
spørsmålet etterpå er hvorvidt man aksepterer og vil finne
seg i hvordan situasjoen er. Når en føler at personen man
holder kjær er verdens beste og herligste du har møtt i
ditt liv, er er det vanskelig å leve når det ikke
gjengjeldes. Kjærlighet kan være mye og fremtiden er
ubestemt. Hva vi gjør i dag vil være med på å forme
fremtiden. Men til hva? Vi kan gjøre ting i dag vi trodde
skulle gjøre alt bedre. Det skal en ikke være sikker på.
Hvis alt virker bra og sånn det skal være, kan det brått
snus om til at livet stuper rett til bånns.
Klart alt er ikke svart. Jeg har alltid håpet om at min
fremtid skal deles med de jeg holder kjær. Ingenting som
skjer i livet ditt er til ingen nytte uansett hvor vondt
alt er eller godt det er. Uansett...jeg vil aldri gi opp
hvis det er en liten sjanse for at ting kan bedres og
gjøres annerledes. Akkurat der er jeg en fighter og JEG KAN
ALT! Så uansett - jeg vet hva jeg vil ha, men det er ikke
opp til meg og hvis ting skulle bli annerledes, da er jeg
der for min blomst her i livet som har vendt opp ned på
mine dager som menneske på denne kloden.

Humm...føler meg egentlig litt dum akkurat nå. Her sitter
jeg og aner fred og ingen fare. Plutselig kommer
elektrikeren inn og sier at jeg må skru av... Han skal skru
av strømmen fra meg.. *snufs* Men det blir nytt
sikringsskap dah :)

Vel...

Sirililje - du vet hva jeg føler for deg og ingenting vil
forandre det, jeg er her eller der, uansett

Klem fra
spiffen