miss

There s a new kid in town......

There's a new kid in town....

Tenkte jeg skulle prøve dette da, skrive dagbok liksom....
har ikke gjort det siden jeg var 13, og selv om det høres uendelig
lenge siden ut så kan jeg da vel ikke være sååå gammel men herregud
det er jo 11 år siden....*sukk*

Da skrev jeg dagbok om at jeg hadde vært på utplassering på
politistasjonen hjemme, om de forskjellige guttene jeg var forelska i
og om de forskjellige jentene i klassen som enten var verdens beste
venninner eller fæle falske ekle altfor pene dumme jenter.

Tror ikke det skjer like mye i livet mitt nå som da jeg var 13.
Da var jo hver dag en liten såpeopera nesten. Hvertfall når jeg
tenker tilbake på det tror jeg. Eller forsåvidt så skjedde det jo
like mye da jeg var 17....eller 19....

Men det kommer jo an på hvilke kvaliteter man verdsetter da...Jeg vet
jo at jeg ikke hadde bytta bort livet mitt med noe jeg. Kanskje legge
til litt her og der, en sykepleierlønn er jo for eksempel ikke all
verden å leve på, men stort sett så har jeg alt jeg kan ønske meg.

Jeg har samboer. Jeg har en vidunderlig samboer som jeg er aller mest
glad i i hele verden. Fordi han er min, fordi han er søt og snill,
kjekk og barnslig, voksen og ansvarsfull, morsom og deilig.

Han er et funn å ha i senga forresten...Kan vel ikke skrive dagbok
uten å skrive om sex vel?
Jeg er ikke aller mest bevandret i den seksuelle verden med antall
partnere og sånn, men jeg har da opplevd et par-tre-fire-fem stykker
og han topper alle med glans. For det er Gud hjelpe meg mange
stusslige greier ute og går....
Så på grunn av han så er jeg i tillegg hjelpesløst forelsket i sex
også...jenter skal vel ikke være det?
Nå har jeg orgasmer på løpende bånd, jeg føler meg skremmende
frisinnet og leker rundt som om jeg aldri skulle gjort annet. Herrlig!

Vi "feiret" nettopp 1 år sammen. Er ikke så lenge det kanskje,
samtidig som det er all verdens tid.
Jeg håper at han skal fri til meg.
Jeg drømmer søte drømmer om han på kne og en vidunderlig ring og
vakre ord og kjærlighet og samliv resten av livet.
For det å si at man elsker hverandre er kanskje bare ord, men det
symboliserer jo ens følelser, og da kan man dele dem med hverandre...

Kommunikasjon er dødsvanskelig, jeg gidder ikke å begynne å snakke om
det en gang. Slik kommuniserer jeg!! Hehe :-)

Jeg ønsker meg barn.
Jeg er vel kanskje i en farlig alder for barn og sånn, men jeg tror
jeg er ekstra håpløs. Heeelt håpløs. Enn å tenke på barn når vi bor i
en bitteliten leilighet med såvidt plass til oss engang!
Men jeg ønsker at jeg kunne bli gravid. Jeg ønsker meg en familie,
jeg er så klar....:-)
Nå skal jeg begynne på et halvt års behandling, også etter det vil
jeg prøve å bli gravid. For det å få barn er ingen selvfølge, det
høres så enkelt ut og det er jo så gøy å trene, men man skal ikke ta
det for gitt at det går uten hindringer.
Men om et halvt år...bare vent!!
Da er jeg ikke til å stoppe!!

Nå er det natt, og jeg har en kjæreste i senga som bare venter på meg.
Er det ikke fint?
Synd at jeg skal tidlig på jobb i morgen...
Burde vært flexitid for sykepleiere....