krempuppetitta

Helga har vært...rar. Jeg har..

Helga har vært...rar. Jeg har aldri vært så glad i hele mitt liv.
Mams og jeg fant Bilen (merk: med stor B!!!). VW boble, -74 modell.
Nydeligste bilen jeg noen gang har sett. Og du skulle hørt alle søte
lydene den lagde! Jeg er totally in loveee!!!! Den er mørkegrønn,
nesten turkis. Megaliten. Den er så fantastisk deilig å sitte i. Det
er som om du sitter på veien, får skikkelig 'bakkekontakt'...Er
akkurat nok plass til at man kan passe rett inn. Verken mer eller
mindre. Og vindusviskerne lager den mest irriterende, samtidig den
søteste lille pipelyden, og bremsene hyler som en stukken gris - en
sjarmerende, stukken gris. Jeg er rett og slett forelska.
Så gikk det hele nedenom og det er nesten gått under også...bilen var
faen meg rusten på golvet. HÆLVETES JÆVLA FITTE. Åkei. Det var
tilogmed et bittelite hull som man liksom kunne se ned på bakken
da...*sukk*....pappaen til hu som skulle selge den hadde verksted da,
så han skulle sjekke om det gikk an å fix'n. Men jeg orker ikke å
håpe lenger. Jeg har kikka etter bil i et år nå, og alle bilene jeg
har funnet har vært for dyre, eller de har blitt snappa fra meg, rett
for nesa mi. Jeg har aldri vært så nær et kjøp, og dette er faktisk
drømmebilen!!!!!!Jeg har bare lyst å sette meg ned å grine. Jeg er så
lei. Dette er så jævla typisk. Alltid skjer sånt med meg...Når vi
skal til utlandet så girer jeg meg helt opp i hundre, og så i siste
sekund blir det ALLTID avlyst. Det slår faen ikke feil!!!!!!!
Framover nå har jeg hatt en del saker og ting godt planlagt: Først
bilen, så i juleferien skal jeg til Hemsedal en uke, i Februar skal
jeg på eminem konsert, i februar skal jeg på skoleball, og i
påskeferien skal jeg til franskrike og besøke bestevenninna mi. Bilen
blir det ikke noe av, Hemsedal er mulig, Eminem-konsert har jeg ikke
fått tak i biletter til, Juleballet er så dyrt at jeg ikke gidder
kaste bort penga på det, og ferien til frankrike har jeg heller ikke
kommet nærmere. Så da ender jeg opp med en mulig hemsedaltur, som
nokså sikkert kommer til å bli avlyst. Jeg hater verden så jævlig
høyt akkurat nå, men mest av alt hater jeg meg selv for at jeg er den
syke faen som jeg er. En faen som ikke får det som hu vil og derfor
er jeg depressiv. Manisk depressiv. Jeg blir totalt manisk når jeg
får servert nyheter i fanget, og når ingen ting går som det skal er
jeg deprimert i en uke. Nå skal jeg faen ikke snakke med noen
EVER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg tror ikke på gud og nå tror jeg ennå mindre, hadde han vært onkli
skulle jeg faen meg smelt til han. Jeg skulle stukki en dolk så langt
ned i det gudsforlatte hjertet hans at han angrer på at han noen gang
skapte meg....det gjør han vel allerede hvis han fins (noe han FAEN
meg ikke gjør - hvem er det som vil være skaperen av dette
HÆLVETE?!?!?!) Jeg har lyst å ta livet av meg akkurat nå.
Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Ikke før jeg har hevna meg på verden.
Den brutale fitta. Faen.