L

Snøkrystall
2006-12-02 15:50:57 (UTC)

ingen moeter

La meg slippe, jeg orker ikke mer, vil ikke orke mer.
I duskregn loeper jeg.
Vinden lager skrubbsaar.
Saa alene. Ser du det?
Vet ikke hvordan jeg kan forandre. Isteden la meg faa det
jeg lengter etter. Friheten. La meg smile hver eneste dag.
Jeg har kjempet ferdig, ser du ikke det? Har ingen
almanakk, uansett hadde den vaert med blanke sider. Et
ulevd liv. La meg bare slippe. Jeg vil saa gjerne vaere
fri. Orker ikke vaere sliten mer. Orker ikke. Men jeg tror
ikke dem forstaar.

Loeper. Loeper til jeg er vekk. Selv om jeg har venner som
aldri gir meg opp. Men mitt liv er mitt ansvar og jeg faar
ikke orden paa det.
Oensker ikke mer.
Bare frihet.
Ingenting annet.
Jeg har ingen droemmer lenger.

Gaar til jobben uten jakke for aa kjenne at jeg lever.
Kjenne foelelsen
naar kulden biter tak.
Blaamerker etter treninga.
Naboen snekrer og det irriterer meg.
Snart er det julebord. Taarene har ennaa ikke stoppet.

Sitter her. Leter etter knappen som forandrer meg fra
usynlig til aa bli usynlig ingenting. Uten at noen legger
merke til. Uten tomrom. For det blir egentlig ikke det,
ikke sant? Du fyller dagene med dine ting, og mailen fra
meg det er bare tomme ord. Jeg er ingens noekkel. Saa er
det greit hvis jeg sier jeg ikke vil mer? Dere kunne ikke
gjort noe annerledes, det var meg selv som traakket feil.

Ingen julestjerne i vinduet.
Ingen stjerner paa himmelen.
Ingen planlagte timer. Ingen moeter.
Blanke oeyne.
La oss slippe aa kjenne meg.
La oss faa fri.
Imens gaar jeg paa julebord for andre. Og det kunne blitt
ok. For jeg elsker aa leve. Men prosjekt utdannelse har
oedelagt saa mye. Jeg har proevd, sia 2.semester. Men jeg
kommer meg ikke fri.
Jeg faar aldri muligheten til aa leve.
Vet ikke hva jeg skal gjoere.
Er saa glad i dere.
Glad i det livet kan vaere.
men orker ikke aa vaere sliten mer. Og jeg er mer sliten
enn du tror. Derfor ber jeg om aa slippe. Jeg finner ikke
rett spor likevel. Selv om jeg ville saa gjerne. Isteden
bare graater jeg. Mens vinden pisker i huden. Hater
kroppen min naa. Faar ikke trent slik jeg oensker. Trenger
ikke pynte meg, ute er alt sort. Vinden pisker. Og kjolen
dekker skrubbsaarene.
Setter paa smilet.
Gleder meg til aa bli fri.
Tilgi meg for alt du ikke forstaar.
Hvis jeg klarer det, tror du du klarer?
For det er ingen moeter som maa avlyses eller endres.
Ingen moeter.
Bare vindens alenehet.




Ad: