L

Snøkrystall
2006-08-06 20:39:05 (UTC)

limer

Jeg vet ikke hva det er med meg, vet ikke hvorfor det ikke
slipper. Men jeg skulle oenske. Derfor kommer jeg.

Steikende sol.
Dagen-derpaa-form.
Gorilla-armer.
Manglende timer paa sofaen.

Slik blir det stresset stemme. Ett sekund. Jeg merker
taarene presser paa. De er allerede naerme fordi jeg har
gruet meg. Likevel klarer jeg aa holde tilbake. Maten er
god, dere er ultrasnille mot meg, likevel trives jeg ikke.
Fortiden innhenter meg. Den gjoer at jeg mistrives. Men
jeg overlever. Taarene blir bare inni. Ingen faar vite min
hemmelighet. Min innside. Likevel skremmer det meg litt.
At jeg fremdeles takler felles middager saa daarlig. Bror
gir meg en klem, glad for at jeg fullfoerte. Dessuten var
det koselig og alt det der, innmari glad for at jeg fikk
komme, det er bare det at....ja, som jeg nettopp har
beskrevet.
Verkende
redsel
....
for krangling.
Det er det det dreier seg om. Saa enkelt. Saa saart.
Jobber med at det skal bli bedre. At jeg etter mange nok
ganger skjoenner at krangling ikke dukker opp. At den
regelen ikke finnes.

Livredd for krangling. Bare tanken faar meg til aa graate.

Ligger en kniv i rotta. Noen kunne angrepet meg, men jeg
frykter ikke. Isteden spiser vi melon.
Guttungen knuser meg i all form for idrett og armen min er
gigant-stoel etter et forsoek paa aa matche hans kast av
ballen. Storkoste oss.
Drikker av samme slush.
Fyller hverandre med popkorn.
Og du paapeker den med ett bein, den med kvise, den med
roed nese, den med stor mage, den med liten mage. Men
puppene kommer nok ikke bare sent vennen...

Du limer
med
mamma.

Jeg gjoer mitt beste for at du skal ha en kanonhelg. Mamma
var ikke hjemme og jeg fikk laane deg litt. Haaper du
hadde det moro. At du koste deg. Det var digg aa dele
dagen med deg. Jeg sloknet paa sofaen halv syv, men det
var saa absolutt verdt det. Haaper bare du hadde det
bra...for det det var det jeg oensket. At dere skulle ha
en knall sommerhelg.

I dag kan du lime igjen.

Det er koselig aa se. Hvordan dere limer. I kveld har jeg
fokuset akkurat der. Sannheten er at jeg ikke vet hvor jeg
skal ha fokuset.

Enkelte brikker er ikke som foer

....minstebror, jeg savner deg og det var helt herlig naar
du ringte, fjolletrollet mitt...du jobber alt for mye men
jeg vet du kommer tilbake, janne..., mads..., brikker som
ramlet ut underveis. Er det min feil? Marit hvor alle
barna har flyttet ut...hvorfor ringer du aldri tilbake
slik du sa du skulle?...for fire uker siden, for to uker
siden..

Hva gjoer jeg feil?
Hva har jeg sagt galt siden dere bare lar oss forsvinne?
Hvorfor gaar det ikke over?

Brenner
snart.

Tror jeg maa ringe sosinomdama. Vet ikke helt.
Ny jobb, jeg gruer meg. Men det er ikke det som plager
meg. Dreier seg bare om sunn gruing.
Det er dette andre.
Mennesker.
Kan ikke spoerre Elin alltid. Marianne, skjoenner du noe
som helst av det jeg skriver?

Limer.
Guttungen og deg som limer.
Vakkert.
Med det vil jeg sove. Med det og medaljongen min. La meg.




Ad: