L

Snøkrystall
2006-08-03 06:53:20 (UTC)

medaljongen

Det er rart. Plutselig har hun vaert her inne. Jeg hadde
ikke tenkt at hun skulle det. Se saa mye av min verden.
Pakker meg godt inn i dyna, likevel saa naken. Helt naken.
Og jeg blir livredd. Ikke sur. Livredd bare.

Du forteller at jeg jeg ikke skuffer deg. Men...jeg kan
ikke love at jeg ringer deg. Jeg foeler du ber meg. Skulle
oenske jeg kunne vite, at jeg bare kunne si til deg at ja,
neste gang ringer jeg.
Elin har proevd hele veien, ringe foer ikke etter.
Det er ikke saa enkelt. Innimellom klarer hun ikke finne
hva som er feil. Bare at det gjoer vondt inni. Ogsaa
foeler hun seg saa teit, siden hun ikke kan forklare
hvorfor.
Redd for aa vaere en belastning.
Vil vaere den som smiler.
Den som nyter.
Alltid.
Men jeg ogsaa haaper at jenta ikke skader igjen.

Du skriver at du skulle kommet foer. Det hadde ikke vaert
mulig, vennen. Jeg ville ikke latt deg.
Likevel
i sommer
Plutselig bare skjer det. Du ser nettopp min utstilling av
ord.
Naken.
Skremmende foelelse.
Naken vil jeg staa der naar vi sees neste gang.

Likevel haaper jeg at han faar rett, at vi er oss for
alltid.
Oss to.
D og G.

Visste ikke om du kom paa besoek her inne. Du kom og paa
badet satte du igjen fotspor.

Ikke skuffet...
men jeg kan ikke love
aldri.
Jeg er redd for at du ikke forstaar det. At aa rote seg
inn i min verden kan vaere slitsomt. Innimellom snakker
jeg ikke. Innimellom bare renner taarene uten at jeg lar
deg vite hvorfor. Og til sist er det muligens bare meg
selv som kan redde meg.
Men jeg vender aldri ryggen til. Jeg vil alltid vaere deg
for deg.
Alltid.
Jenta har faatt medaljongen.
Hun vet ikke hva hun skal si, annet enn tusen takk. Tusen
takk fra hjertet. Fra dypt inni.
Hun er redd for aa ha sluppet deg saa langt innpaa. Ikke
fordi det er deg, men fordi hun er henne.
Saa glad i.
Saa ubeskrivelig glad i.
Og jeg haaper du fortsetter aa se meg som meg. Ikke bare
den jenta som er her inne. At vi kan ha fokuset
framover...sammen.




Ad: