L

Snøkrystall
2006-07-24 20:00:58 (UTC)

en venninne

Marianne er ei jeg kan snakke med alt om. Naar jeg
forteller at jeg har det vanskelig, innroemmer hun at hun
er forvirret. At hun ikke faar helt tak paa hva som skjer
inni jenta akkurat naa. Men likevel, hun er der. Marianne
er der 110% slik Marianne har vaert sia vi var fem.
Uansett om fjellene har staatt imellom oss har hun vaert
der. Og trenger jeg det, kommer hun paa dagen. Om det saa
kreves fly for aa naa fram til dit jeg befinner meg. Det
gaar opp for meg hvor heldig jeg er. Som har en slik
venninne. En som Marianne.

Sammen med henne har jeg helten min. Hun er helten min og
hun er en super venninne. Hun er lissom alt annet enn
venninne i tillegg, saa blir litt annerledes. Hun er ogsaa
alltid der. 110% Elin. Du stoetter, proever aa forstaa,
forstaar, gir en klem. Alltid. Aldri glemmer du.

Skal skrive raskt litt bare, for maa sove. Maa finne roen,
hvis ikke vet jeg ikke.
Aldri skulle jeg knytte meg til noen.
Aldri skulle jeg bli avhengig av. Jeg skulle klare meg
selv. Hele veien skal jeg klare meg selv. Ogsaa klarer jeg
meg jo ikke uten deg. Tenker jeg hva jeg har gjort feil.
Blir bakvendt igjen.
For er jo livredd for aa gjoere noe feil slik at jeg
mister elin. Det er derfor jeg aldri skulle binde meg til
noen, aldri foele, for det er saa vondt aa miste. Litt
kort versjon det der, men du som kjenner meg vet hva jeg
mener. Hva det dreier seg om inni.

Morten spoer om jeg er glad for det jeg har med elin.
Selvfoelgelig er jeg det. Saa glad at det gjoer vondt. Jeg
sier aldri at elin er elin, men bare en venninne. Akkurat
som han aldri sier han snuser slik soestern ikke roeyker.
Snusen og roeykpakka ligger begge deler paa hylla.

Ringer Sofia.
Savner en jeg kan ringe alltid. Slippe ut saapeboblene,
baade de smilende og de vanskelige. Savner det masse.
Masse. Saa blir du den jeg kan snakke med alt om og som
alltid er tilgjengelig, men saa klarer jeg ikke tillate
meg. Faar du aldri nok?
Ringer Sofia.
Evigheter siden sist.
I to timer skravler vi.
I to herlige timer.
Om alt mulig.
Det er bare en saapeboble igjen nettopp naa.
Den skal vi ta i morgen elin.
Hvis du tillater meg.
Jeg orker ikke ha det slik.
Og det forsvinner ikke av seg selv.
Ikke bli sur paa meg.
Ikke bli lei deg.
Kan du lytte denne gangen ogsaa? Vet jeg ikke har rett til
aa be deg om noe som helst, men kan du?

Glad i Sofia.
Sofia er sofia liksom. Ingen overraskelser. Bare snodige
gode sofia.

Saapeboblen
i morgen
gruer meg

Hjelp meg...hjelp meg med de foerste ordene...saa kansje...




Ad: