L

Snøkrystall
2006-04-26 19:40:35 (UTC)

ditt kall

Det er ditt kall.
Ikke gratulerer med ny jobb.
Ikke masse styr.
Et kall, og endelig lyttet dem til deg.
Endelig er det din tur.

Og om det blir tur til nord, det vet bare dem der oppe.
Til oss vil dem ikke fortelle ennaa.

Hva er mitt kall?
Jeg kan ikke si det.
Spoer du, utloeses stillhet.

Isteden soeker jeg jobb paa andre siden av byen.
Mens jeg ikke aner hvor jeg skal bo.
Hva jeg skal spise.
Eller hvilke timer jeg skal jobbe hos deg. Vet ikke hva
jeg oensker meg. Jo, jeg vet det. Men jeg har ikke tid,
har jeg vel?
Ikke tid.
Faen.
Hater det.
Aa ikke ha tid til det som gir meg mest, og som jeg gir
mest til.
Det er nemlig noen andre som spiser av meg.

Jeg har ikke sagt noe til deg.
Du sier jeg skal oenske meg alle timer.
Jeg vet ikke hva din plan er.
Jeg har ikke sagt noe, til deg som jeg kan si alt til, har
jeg likevel ikke sagt noe.
Og faktisk er det fordi jeg foeler du ikke forstaar. Eller
nei, det er ikke derfor. For du lytter alltid til meg.
Ingen ser meg som du. Men du kan ikke hjelpe meg. Du kan
ikke gjoere noe med at jeg ikke har tid. At jeg maa gjoere
den andre jobben ferdig. Og det maa jeg gjoere i hoest.
Deretter kan jeg vaere mer hos deg. Kansje. Haaper det.

Bror sier han skal hjelpe meg.
Hjelpe meg aa klare det.
Akkurat naa klarer vi ingenting noen av oss.
Ingenting.
Tenk aa faa vaere ingenting.
Saa deilig.
Isteden er jeg ensom.
Dem spiser meg. Alt jeg vil er noe annet. Kan jeg hoppe
av, og begynne paa nytt? Nei, jeg kan ikke det, for det
har jeg ikke raad til.

Isteden forblir jeg den stille.
Den stille som ikke er meg.
Jeg lever et liv, mens droemmen hviler ved siden av.
Det gjoer vondt.
Vondt aa se alt passere.
Og jeg klarer ikke rette det opp.
Og jeg har ingen aa snakke med det om.

Eller har jeg deg, Elin?
Vil ikke bry deg.
Det passer aldri.
Ditt kall.
Glad paa dine vegne.
Glad i deg.




Ad: