L

Snøkrystall
2006-03-08 14:46:09 (UTC)

vakker poesi

Jenta i speilet.
Det handler om henne igjen.
Ser du henne? Hva ser du i dag?
Alt hun kan velge.
Karriere.
Reise overalt i hele verden.
Arbeide med alt mulig rundt om paa hele kloden.
Oppleve.
Treffe mennesker.
Danse.
Danse av glede. Danse av erfaring. Danse av inspirasjon.
Venner og venninner som virkelig bryr seg.
Bryr seg om henne.
Aksepterer den hun er.
Et ungt ansikt.
En ung kropp.
Ikke helt voksen ennaa, men det trenger hun ikke vaere.
Hele verden.
Hele framtiden.
Alt ligger foran henne.
Hver eneste dag naa.

VAKKER POESI

Saa ser jeg tilbake på meg selv.
Tör ikke reise. Tör ikke vaere borte fra de jeg er glad i.
Tör ikke leve.
Lever.
Redd.
Hva slags liv handler det om.
Hva vil jeg.

Sosionomdama.
Hva gir du andre?
Hva gir du av ikke-materielle ting?
Hvorfor vil folk vaere i lag med akkurat deg?
Hvilke gode egenskaper har du?

Det blir helt stille. Ikke et eneste spörsmål kan jeg
svare paa. Ingen vil se et annet menneske falle, saa er
det derfor de er her? De gir meg masse, men jeg kan ikke
gi noe tilbake. Kan ikke se. Kan ikke si.

Lei for det.
Saa innmari lei for det.
Synes du jeg skal reise min vei? Forlate jenta i speilet.
Kansje fölger hun etter meg. Kansje ikke. Ogsaa vil dere
vaere der naar jeg kommer tilbake. Ikke sant?

Da har jeg bare et spörsmål.
Hvor skal jeg reise?
Hvor finner jeg fred?

Vet ikke hva jeg föler. Men en ny dag kommer i morgen.
Slik er det alltid.

Likevel er det liksom ikke plass til meg.
Det er ikke noe sted jeg hörer hjemme.

Det blir et savn, men ikke noe tomrom. Jeg har rett, ikke
sant?
Hva ville du föle hvis jeg ikke var der?

Jeg er redd for nye ting. Det er nye ting stadig vekk. Jeg
synes nye ting er spennende. Det handler om aa leve med.
Men jeg er saa redd hele tiden. Kan ikke noe for det, dem
har gjort meg saann.

Lei for at jeg ikke er bedre. Er saa innmari lei for det.

VAKKER POESI

Vi ser mindre ut naar vi dör, men veldig fredfult idet vi
vender tilbake til der vi kom fra og som ingen husker hvor
er.
Kan ikke vende tilbake.
For det saa mye jeg önsker aa oppleve först. Og saa mye
mer tid jeg önsker sammen med de jeg bryr meg om og som
bryr seg om meg.
Kan ikke vende tilbake ennaa.

Men hva hvis det er det jeg skal?

VAKKER POESI

Du er lykkelig, ikke sant?
Jeg bare maa vite at du er lykkelig. Ogsaa maa vi kansje
akseptere at det ikke finnes plass til meg. At jeg ikke
hörer hjemme noe sted.

Skjönner dere noe som helst av hva jeg mener?




Ad: