L

Snøkrystall
2006-02-03 22:08:15 (UTC)

franskmannen

Hmmm...innimellom tenker jeg på om du der ute som leser,
tenk om du plutselig er en som vet hvem jeg er. Men orker
ikke tenke den tanken så lenge.

Skriver på konfirmasjonstalen selv om det er lenge til.
Du gratulerer meg med bestått eksamen, og jeg kjenner hvor
utrolig glad jeg er blitt i deg og familien din.
Foreldrene dine er i spania nå. Jeg unner dem det, også er
Elin flink til å skrive meldinger...slik at hun liksom er
her likevel. Dessuten skal hun ikke være borte så lenge.
Solen skinner i lag med henne nå, og jeg vet at hun nådde
gate'n.

Du skjønner det, du som skriver til meg i log'en, at jeg
tør ikke rekke gate'n. Men jeg har fortalt de rundt meg at
jeg skal reise, så kansje de hjelper meg. Det er jo det
jeg egentlig vil.

Men så blir jeg usikker.
Franskmannen kysser meg på kinnet.
Før jeg rekker å trekke meg unna.
Han er bortpå med engang, det er han med alle.
Inger er også sånn. Enda hun er ikke fransk. Hun er bare
søstern til Maria.
Maria sier søstern kjører meg hjem.
Jeg blir usikker, men stoler på Maria.
Bare hun ikke er nær meg.
Hun er ikke nær meg.
Eneste hun gjør er å kjøre meg trygt hjem.

Skal fortelle Maria om gate'n i morgen.
Kansje hun kan hjelpe meg.
Uansett skal vi trene ilag.
Dersom hun får lov av mannen.
Ikke franskmannen, men en annen mann.

Janne hører jeg ikke noe ifra.
Det er akkurat som om hun skal ta igjen. Etter at jeg
brøyt kontakten, skal hun liksom gjøre det samme med meg.
Men hvis det er planen hennes, har hun en innmari dårlig
plan. For jeg klarer meg utmerket uten Janne. Selv om jeg
ikke ønsker det sånn.

Man hører ikke hva franskmannen sier.
Det er ingen bra ting.
Selv om han snakker franske ord, så høre man ikke.
Hører ingen ord i det hele tatt.

Akkurat som at jeg kansje ikke hører da de roper meg opp
til gate'n. Og brått leser jeg de vakre bokstavene som
sammen blir gate closed.
Så kommer tårene.
Kjøper en kaffe til.
Slenger bagen over skulderen.
Tusler til flybussen i retning hjem.
Vet at foran meg venter en rolig helg.
Hvor jeg kan trene og henge med venner.
Richard får heller være.

Hvis det blir sånn.
Da.
Da ser jeg aldri Richard igjen.

Men fred i hjertet.
Ingen angst.
Ingen angst for franskmenn.




Ad: