L

Snøkrystall
2005-12-26 22:25:59 (UTC)

må ikke tenne på på midten


2.juledag.
Ett år siden tsunamien.
Men det er ikke det det skal dreie seg om her. Har skrevet
dikt.

Trening.
I fire timer er jeg i salen.
Først med Janne, så med Elin. Kunne vært der evig. Evig
kunne jeg ligge på gulvet. Bare puste.

Jeg er redd nå.
Sliten.
Marit sier at når man brenner sitt lys i begge ender, da
kan man ikke tenne på på midten. Er hos Marit. Lukker
øynene. Hun ser jeg er redd. Vi sigger og hun holder meg
hardt fast.
Det er mange mennesker der i dag.
Cato tar på meg stadig vekk, så jeg setter meg hos gutta i
andre etasje isteden. Vi diskuterer film og leilighet og
sånn.
Susanne ber meg ringe når jeg trenger noen voksne å prate
med. Susanne skjønner hva jeg mener, når jeg forteller at
jeg er sliten. Lei av å måtte klare alt på egenhånd. At
jeg må tenke ut alle de kloke tankene selv. At jeg ikke
har noen å snakke med om hverdagen når kvelden kommer.

Får ikke puste.
Marit hold meg fast. Aldri slipp. Jeg orker ikke stå
oppreist lenger. Jeg orker ikke mer. Jeg er så sliten hele
tiden. Og masse redd.

Tenker på Richard. Flere ganger har jeg avvist han eller
stukket av. Likevel er han der for meg. Maria, er det fint
i nordnorge?

Drikker rødvin.
Sigger.
Sigger i smug fordi bror er her.
Idet bror drar, sier han at vi sees på nyåret. Hva er det
du driver med vennen? Hva fyller du tida di med? Søstern
trenger deg. Lukke opp øynene, se meg.
Hvor er du som dro fra meg? Da du dro til Trondheim? Hva
er skjedd med deg? Hvorfor er du så annerledes?

Vinden blåser kaldt igjennom kroppen min. Det gamle
programmet ditt er best, Elin. Fire timer i salen. Fyller
kroppen med rødvin. Det svimler litt for meg. Men er hos
Marit. Brenner ikke i kveld.

Tenner isteden et lys.
Tsunamien.
Det er de som har det vanskelig.




Ad: