L

Snøkrystall
2005-12-16 20:21:36 (UTC)

familien Grishwold og nytt hjem

Jeg har kjøpt min egen leilighet. Jeg vet ikke om det går,
men går det ikke så går det ikke og da går det ikke. Da
kan jeg selge eller jeg kan tigge. For nå har alle lov å
tigge. Så rart egentlig.

Elin har hjertebank. Jeg tenker masse, men klarer ikke
finne ut. Må ha EKG. Ja, det må vi Elin. Selv om de ikke
finner no, så må vi det.

Ny høypuls. Nå også. Du tilbyr meg privattimer i jula.
Hvis du får tid, så sier jeg tusen takk. Vet ikke når jeg
blir ferdig med programmet, men skal gjøre mitt beste. Da
kan det gå innmari bra.

Eksamen er viktig nå.
Eksamen.
Eksamen.

Men så får jeg juleblomst med meg hjem. Den lyser
julestemning, og ny leilighet blir superbra. Ikke sant?
Ja, og jeg smiler tilbake til Grishwold.

I den nye leiligheten. Den er ikke så stor, men det blir
mitt hjem. Bror og minstebror kan komme når de vil da. Men
mitt hjem, og jeg vil at det skal være mitt. Sånn at jeg
ikke er redd når jeg er hjemme.
Tenk å aldri være redd når man er trygg? Man kan være redd
når det er skumle ting, men jeg er redd når jeg ikke skal
være redd jeg.

På soverommet skal jeg ha stjernehimmel.
Din stjerne.
Min stjerne.
Vår stjerne.
Stjernehimmel.
Og jeg stråler innvendig når du kommenterer fullmånen slik
du gjør. Da føler jeg meg plutselig ikke så annerledes
likevel. Eller i hvert fall, jeg føler at du lytter. At
det går an å forstå min verden. Men nå kjenner jo du den
ganske godt da.
Veggen til kjøkkenet vil jeg ikke ha der. Men kansje det
blir siden. Ikke nå.
Bordet på stua skal jeg male. Limegrønt.
Badet.
Hmmm..tenk om jeg kunne gjøre det til en trygg plass. Når
jeg gjør ting jeg ikke bør, så er det på badet. Oftest.
Jeg må finne yndlingsfargen. Også må jeg male veggen i
nettopp den fargen. Videre kan jeg skrive et dikt på
døren. Eller kansje du vil gjøre det?
Kjøkkenet er helt ok. Det kan bare være som det er. Fargen
på stua er også ok. Resten vet jeg ikke.

Elin spør hva jeg skal i jula. Jeg kunne hengt med Marit.
Det kan jeg alltid. Hun lar meg alltid, jeg blir som
dattern hennes, og derfor lar hun meg. Trenger ikke
bestemme nå. Men kansje jeg vil være hjemme. Er det det
jeg vil?
Hege inviterer meg hjem til dattern til bestefar, og jeg
tror det kan bli veldig koselig. Masse mennesker, små barn
og nisse. Jeg forteller at jeg er redd for alle
spørsmålene, at jeg ikke vet om jeg tør. Selv om jeg vil,
eller vil jeg?
Tenker ikke så mye på det. Eller nå lyver jeg. Tenker
masse.

Men faktisk tenker jeg mest på leilighet.
Aller mest på eksamen...fordi jeg ikke leser.

Kom hjem til jul. Jeg ber deg. Men jeg kommer ikke.
Bror lukter godt, ikke bananlikør.

Og dersom jeg står på eksamen og oppgaven godkjennes, og
hvis jeg tør bo i leiligheten min, videre at barcelona og
danmark ikke ligger oppå hverandre, da mangler jeg bare en
ting. Ja flere, meg selv. Penger.
Men mest deg.
Så da får jeg sette meg på flyet.
Da kommer jeg.
Fly opp til stjernehimmelen.
Lande i dine hender.
La deg svinge meg rundt slik bror gjorde på søndag. Tre
runder. Svinge til vi blir svimle begge to. Bare oss to.
Ja, selvfølgelig kommer jeg.




Ad: