L

Snøkrystall
2005-11-18 12:45:19 (UTC)

2157

Hele formiddagen er jeg på mail. Slik kan jeg ikke stikke
av.

Hvor lenge er det før veien tar slutt?

Hvor mye sorg får plass i et enkelt minutt?

Hvor mange tårer får plass i et døgn?

Elin forteller meg at jeg er spydig. Det er bra hun
forteller meg. Jeg cathca den vel egentlig selv først, men
uansett vet jeg at hun sier fra.

Det er fredag. Jeg ringte jobben og sa jeg er syk.

Mail med Elin.
Mail med Richard.
Fra Janne er det bare stille. Jeg savner Janne.
Mail med Vibeke.
Morten hvorfor skriker du til meg, du vet det er det
verste jeg får kjenne. Jeg hater når du skriker, kan du
ikke bare la være. Morten er også syk i dag.
Bror hører vi ikke noe ifra.
Werner ringer. Armen hans sover. Den har sovet lenge nå.
Han ringer doktorn, og han får meg til å smile. I mange
minutter. Men da samtalen er over sover armen hans
fremdeles. Vi snakkes i morgen.

2157 kroner i mobilregning. Så mange minutter, så få ord.

Jeg holder bagen ved siden av meg. Må ut. Må finne et sted
hvor jeg kan sette den fra meg. Jeg vet ikke lenger hvor
jeg er.
Orker ikke mer mennesker.
Orker ikke mer samtaler.
Orker ikke mer prestasjon.
Jeg er lykkelig, bare ikke akkurat her.
Så slipp meg.
La meg gå.




Ad: