Sara Emilie

Opp og Ned
Ad 2:
PropellerAds
2005-04-11 22:15:45 (UTC)

Jeg skjønte det.

Dette var dumt. Det bruker å være slik. Når jeg har
drukket litt tenker jeg tanken: "Dette er ikke så lurt.
Jeg burde ikke gjøre dette." Men det blir liksom bare med
tanken. Flere enn meg som har det sånn?

På fredag var tanken der. Jeg husker ikke hvem som tok
initiativ til det første kysset, men jeg husker at jeg og
Olav ble enige om at det ikke var så lurt. Men det ble
bare med tanken. Olav sa til meg at jeg ikke burde satse
på ham, men jeg ville liksom ikke høre etter, og det
virket ikke som han hørte på det selv heller! Så sa
han "Nå blir det ekkelt på skolen på onsdag!" Vet ikke
hvorfor han sa onsdag, var jo på skolen allerede i dag.
Det ble akkurat det samme som etter den gangen før jul. Vi
prøver bare å unngå hverandre. Så dette blir noen
interessante måneder, før det går over, altså. Så skal vi
jo på klassetur snart. Og det blir jo ikke ubehagelig i
det heeele tatt! Å være rundt ham 24/7 i ei uke. Jess.
Blir litt lei meg av å tenke på det, egentlig.
Det er alltid sånn! Hvis noen liker meg, liker ikke jeg
ham. Hvis jeg liker noen, liker ikke han meg. Jeg må si
jeg liker ham. Det vil si, jeg har lyst til å bli bedre
kjent med ham! Men det er han tydeligvis ikke interessert
i.
Snakket med Olav A. på skolen i dag. Han kom liksom gående
sakte mot meg i gangen, så sa han:
Olav A.: "Ja, hva var det du dreiv med i helga da?"
Sara: "Ingenting."
Olav A.: "Ja, hvem dreiv du på med da?" (med det lure
smilet sitt)
Sara: "Ingen." (med et litt lurt smil tilbake)
Olav A.: "Ja, hva med navnebroren min, var han der?"
Sara: "Nehei."
Så smilte han bare like lurt til meg.
Jeg skjønte at han kom til å nevne noe, men det var bedre
allikevel at han nevnte det til bare Sara, og ikke Sara
med tilskuere(/-hørere) eller Sara og Olav T.
Flaks.

På fredag snakket forresten jeg og Åse om Espen. Jeg har
funnet ut at det eneste jeg føler for ham er vennskapelige
følelser, og det er jeg litt lettet over.
Jeg og Åse var veldig enige, vi fant ut at vi liker Espen
veldig godt og at vi kunne tenke oss å bli såppass godt
kjent med ham at vi kunne funnet på noe med ham i
fritiden. Han er jo kjempemorsom å være sammen med! Lurer
egentlig på hvor mye av det som ble sagt på fredag Åse
egentlig husker. Jeg fortalte henne ganske mye. Fortalte
henne om Fredrik og Christian. Fortalte henne det Olav
fortalte meg. Regner med å få snakket litt mer med henne
på skolen i morgen, det var litt hektisk i dag. Men i
morgen kan vi ta en skikkelig oppsummering. Hvis jeg føler
for det forteller jeg henne kanskje hvordan jeg føler det
for Olav. Hvis jeg gjør det er det ganske banebrytende for
meg! Det er slikt jeg aldri forteller noen. Ikke Siri en
gang. Men Siri er litt for opptatt av seg selv og sitt når
vi snakker sammen. Hun plaprer i veg om alle sine
problemer, ned til minste detalj. Dessuten vegrer jeg meg
for å fortelle henne om hva jeg egentlig føler. Jeg vet
ikke helt hvorfor, er bare litt redd for å blottlegge meg
helt for henne, men føler det ikke slik med Åse. Det burde
kanskje ikke være sånn, har jo kjent Siri i 10 år, og Åse
i 1 1/2. Men føler at Siri kan finne på å le av meg hvis
jeg forteller henne alt. Det er sikkert ikke tilfelle, men
klarer bare ikke å snakke ut med henne. Det er bare sånn.

Oi, dette ble et litt langt innlegg. Håper det ikke er for
kjedelig=/

~Godnatt~


Ad:0