Sara Emilie

Opp og Ned
2005-03-18 15:28:14 (UTC)

Første innlegg!

Hei! Und wilkommen!:) Dette er da mitt forsøk på å få til
ei dagbok på nett! Skal prøve å være flink, ikke la det gå
for lenge mellom hvert innlegg og sånn.

Litt om meg:
Jeg er ei jente på 17 år (bli 18 i år), bor i Trøndelag!
Går VK1 allmenn, trives bra med det! Bor sammen med mamma,
pappa og broren min. Har bodd på plassen her i 10 år nå.
Da jeg flytta hit ble jeg med en gang kjent med ei, Siri,
du kan si hun er bestevenninna mi. Vi var tre før, men
Camilla fikk seg kjæreste for 1 1/2 år siden, og har bare
glidd lenger og lenger bort. Droppa ut av skolen og
greier. Siri er den jeg kan snakke med. Jeg kan egentlig
snakke med henne om alt, men problemet er bare at jeg ikke
gjør det! Kanskje derfor jeg prøver å starte ei dagbok
her. Snakker liksom aldri med noen om følelsene mine.

I dag var siste skoledag før påskeferien! Det blir godt
med fri nå, selv om jeg blir nødt til å gjøre litt
skolearbeid. Men det går sikkert bra. Den siste uka har
vært utrolig slitsom, har vært masse å gjøre på skolen.
Jeg har vært litt vrak i det siste, sånn følelsesmessig.
Vet ikke helt hva som skjer med meg. Kjærlighetslivet mitt
det siste 1 1/2 året har vært veldig opp og ned, fram og
tilbake:

- I oktober 2003 ble jeg sammen med en jeg ikke kjente noe
særlig. Det varte veldig kort, han er egentlig type
drittsekk. Men likte han likevel ca 6 måneder. Da jeg
endelig klarte å komme over ham, ble han sammen med Siri!
Det var litt sjokk, men jeg hadde heldigvis kommet over
ham. Tror det hadde vært atskillig verre hvis ikke.

- På den samme tida fortalte plutselig en god kamerat av
meg og Siri, Christian, at han hadde følelser for meg. Jeg
sa jeg måtte tenke litt på det. Først trodde jeg virkelig
det kunne bli noe, men fant etterhvert ut at jeg ikke
hadde de rette følelsene for ham.

- På fest på slutten av mai 2004 rota jeg med en i klassen
til Siri. Begynte å like ham, mer og mer. Rota med ham på
fester flere ganger i løpet av sommerferien og litt utover
høsten. Drev og sendte en del meldinger med ham også, var
skikkelig forelska i ham! Men plutselig ble det ikke noe
mer. Vet ikke hvorfor, var ingenting spesielt som skjedde.
Tok meg en stund å komme over ham, men det gikk da
etterhvert.

- I jula begynte plutselig en jeg kjente litt og sende
masse meldinger til meg. Fredrik, by the way. It turns
out, han likte meg veldig godt, hadde visst gjort det ei
stund og. Jeg traff han en del ganger i løpet av jula og
januar. Men jeg fant ut at jeg ikke var interessert, så
jeg sa det til ham. Og etter det hørte jeg ikke noe fra
ham. Like greit, egentlig.

- Var på fest i midten av februar, begynte å snakke med en
på skolen min. Han var kjempegrei, fikk nummeret hans, har
sendt en del meldinger med ham siden det. Traff han på
fest for noen uker siden, drev å kyssa litt med ham. Han
var edru, da. Men det er ganske merkelig. Han virker
ganske interessert når vi skriver meldinger, men det blir
liksom ikke mer enn det. Og på skolen er han enten veldig
dårlig til å se folk, ellers så er han kjempeoverlegen mot
meg. Så jeg vet liksom ikke helt.

- Så den største grunnen til at jeg er litt emotional
wreck. Det er en som går i klassen min, Espen, som jeg har
begynt å se annerledes på, tror jeg. Han er ganske
kristen, men veldig kul fordi. Nei, jeg sier ikke at
kristne folk er teite, men en annen i klassen som er
kristen er aldri på fest, er nesten bare sammen med andre
kristne. Men Espen er ikke sånn. De aller fleste vil si
han er litt rar, men rar på den bra måten. Sånn "ikke som
alle andre"-rar. Han er i hvert fall ikke typen du blir
sammen med, liksom. Jeg og Espen begynte jo i samme klasse
på videregående, høsten 2003. I begynelsen synes jeg bare
han var rar og teit, men så ble jeg plassert sammen med
ham og fant ut at han var rar og kul i stedet. Hehe. Siden
da har det liksom vært jeg som har kommet best overens med
Espen av jentene i klassen. Det er ei jente som begynte i
klassen først i år (Andrea), og hun spurte om det var noe
på gang mellom oss, at "alle" trodde det. Fikk ikke helt
med meg hvem "alle" var, men det var i hvert fall to av
guttene i klassen.
Og en dag gikk jeg sammen med Espen fra kantina på skolen,
etter vi hadde kommet til klasserommet kom Åse, hun jeg er
mest sammen med på skolen, til meg. Hun sa at venninna
hennes spurte om jeg og Espen var sammen, så hvis hun
spurte måtte jeg bare si ja. Hehe, lo litt av det, da. Det
er liksom sånn jeg "egentlig" burde se på Espen, som en
god venn, men ikke mulighet for noe mer. Men hvorfor
kjenner jeg da at jeg blir sjalu når han snakker og ler
med andre jenter? Hvorfor skriver jeg da dette? Jeg blir
så forvirra...

Ja, det var altså første del. Hvis andre blir forvirra av
dette, er det fullt forståelig! Det er jeg og!

Lurer litt på om noen kommer til å lese dette? Bare si i
fra hvis det er noe dere ikke forstår helt, eller noe:)

God påske:D


Ad:0
https://monometric.io/ - Modern SaaS monitoring for your servers, cloud and services