L

Snøkrystall
2005-02-10 09:19:10 (UTC)

et armbånd til. Og Marius

Jeg skriver helt kort, fordi jeg vil skrive om Kathrine.
og det vil jeg gjøre på egen side.

Jeg drikker kaffe. Det er tidlig morgen. Jeg er forkjølet.
Har ikke vært det før jeg. Og du visste det også Elin. Jeg
vil gjerne jobbe hos dere. Men skolen må komme først.
Trenger pengene, men beklager. Jeg hater å si nei, men du
hjelper meg med å minne meg på at det er lov.

Jeg har fått et armbånd til. Marit. Det skal minne meg på
å være snill jente. Vi skravla lenge på mandag, det er
lenge sia vi har gjort det. Sånn ordentlig.
Det hjelper.

På tirsdag kjører jeg timene mine. Det er fullt denne
gangen også. Fullt med folk. Og hun som har timen kjører
sin beste HPuh på leeenge. Det funker overraskene bra. Hun
smiler hele tiden, og fokuserer på kommunikasjon. Sånn som
Elin fortalte henne. Da går det mye bedre med en gang. Og
jenta har lovet seg selv at hun skal slutte å grue seg til
timer.
Derfor svarer jeg også ja til vikartime i går. Det går
vanvittig bra. Forteller ikke til Elin hvordan jeg føler
det gikk. Klarer ikke, men vil egentlig. For det gikk bra,
og de savner meg på TT1. Akkurat som jeg savner dem. Full
guffe. Masse smil og masse hofter. Vi hadde det bare gøy
alle sammen. Men kan ikke si noe til Elin. For tenk om det
bare er innbildning. At det egentlig ikke var bra i det
hele tatt. At tilbakemeldingene bare er inne i hodet mitt.
Hva skal jeg si til deg?
At jeg digga å ha den timen. Jeg kan ikke det. Blir for
mye opp og ned, jeg kan ikke komme til deg alltid. Og i
hvert fall ikke nå som Geir er dratt. Du har så mye å
gjøre, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Jeg skal prøve å
være positiv i hvert fall.

Du vet du hva? Jeg har truffet Marius. Han er høy og mørk.
Det er det jeg ønsker meg. Tenk om han er mannen i mitt
liv. Det er ikke sikkert, men han blir en god venn i hvert
fall. Det er litt vanskelig, fordi tenk om Mads plutselig
kom og spurte om vi skulle gifte oss, Mads og meg altså.
Da hadde jeg sluppet alt og sagt ja. Det gjør det
komplisert å satse på Marius. Men vil gi han en sjanse.
Det må jeg jo. Mads vil ikke ha meg. Greit det, men det er
akkurat som om han blir usikker innimellom, og det gjør
ikke ting noe bedre. Mads som holder rundt meg, flørter og
alltid er der. Hva skal jeg si til Marius? Trenger ikke si
noe nå. Men han vil merke det. Det at Mads står øverst. At
jeg alltid vil stille opp for Mads. At vi har noe
spesielt.
Samtidig er det sånn at hvis fex Marius er den rette, så
vil han akseptere sjelevennen min.

Nå skal jeg lese skole.
og vaske klær.
Drikker kaffe.
Skal trene i kveld. Vekk med magefettet.
Skal til terapi.
Men trenger ikke egen coach, Marit.
Jeg har det.
Jeg har Elin.
Hun er alt.
Hobbypsykolog.
Lærermester, både på jobb og i hverdagen.
Venninne.
Husrom og hjerterom.
Treningskompis.
Inspirasjon.
Erfaring.
Støtte.
Taxisjåfør.
Alt hun gir, alt hun er.
Jeg trenger ingen coach. Den jeg har er perfekt.
Takk, Elin.




Ad: