PIA

PIA
2004-10-28 21:47:20 (UTC)

Skjebnetimen..


Vel, så sto vi her da, at point of no return.
Eller, det er nok mest jeg som gjør det, for jeg vet at
når tiden er er, kan jeg garantert forbannet sikkert ikke
kontrollere kjeften min, og de som kjenner meg vet at når
jeg er utenfor kontroll _skjer_ det ting. Man får be om at
noe drastisk skjer de nærmeste par døgnene sånn at jeg
ikke er 100% til stede i hodet mitt når det smeller. Jeg
tror i alle fall vi er ved veis ende, selv om jeg håper at
jeg tar feil, uansett hva han har sagt i dag. Det er hva
han ikke sier som bekymrer meg, og jeg hater det faktum at
jeg leser folk så utrolig lett. Jeg har det forbannet
vondt akkurat nå, men det er ikke bare fordi jeg er såpass
sta og stolt at jeg ikke går på akkord med meg selv for
noen, det er fordi jeg vet hva jeg mister og hvor inn i
helvete vanskelig det var å finne, for å ikke snakke om
hvor lang tid det tok å finne ut hva jeg leita etter! Det
er ting han sier der han motsier seg selv så det koster
etter, men jeg orker ikke påpeke det en gang. Hva han sier
og hva han gjør, er åpenbart ofte to forskjellige ting, og
jeg kan ikke si annet enn å påstå at jeg ikke fungerer på
den måten. Jeg har kanskje ikke så mange verdier i mitt
umoralske lille indre, men det er enkelte ting som er for
stort til at jeg kan klare meg uten.

Respekt. Tillit. Omsorg.




Ad: