PIA

PIA
2004-10-21 21:38:13 (UTC)

Hvorfor..


gjør jeg dette mot meg selv?

Helvete heller, jeg kjenner ikke _en_ eneste person i
verden som har like mange gode grunner som jeg har, til å
_ikke_ innlate meg på dette en gang til. Jeg visste vel
etter første natten at dette bar, med full fart, rett opp
Shit Creek, og jeg burde hørt godt etter når jeg forsøkte
å snakke meg selv ut av det et par ganger allerede etter
kort tid.

Jeg vrenger hodet mitt, sjelen min og et par andre deler
av meg for å finne ut hva det er som trigger akkurat
dette, men det jeg liker minst av akkurat den prosessen,
er at jeg kommer opp med så _sinnsvakt_ mange utrolig gode
grunner! Jeg savner han med hvert fiber i kroppen, 24
timer i døgnet, og jeg verker etter å i det minste få lov
til å se han! Eller.. nå vet man jo, han og jeg i alle
fall, at jeg har et _seriøst_ problem med å bare se på
han, men så lenge han har fint lite i mot at jeg oppfører
meg som en siklende idiot så... :)

Det er klart at det er ekstreme mengder fysisk tiltrekning
tilstede, men i helvete heller; dette handler ikke bare om
at han har en _helvetes_ kropp og er et villdyr i senga! :P
Jeg har aldri gått så langt inn i hodet på meg selv før,
og jeg har i alle fall aldri vært i nærheten av å slippe
andre inn dit, men han var der, fra dag 1. Jeg har lovet,
offentlig, at jeg aldri mer skulle svikte meg selv så
totalt at jeg noen gang stolte på noen igjen, men visste
vel ikke at nettopp det ville være det største sviket. Jeg
har av en eller annen grunn stolt på han fra første
minutt, og det skremmer meg kanskje at jeg muligens
virkelig _er_ en like god menneskekjenner som jeg trodde.

Hodet mitt stoppa.




Ad: