PIA

PIA
2004-10-19 22:04:46 (UTC)

Å kjære Gud..


Jeg er livredd!

Alt som ikke skulle skje i livet mitt, har skjedd i år.
Jeg kan ikke komme på en eneste ting som _har_ vært etter
planen! Det er greit at man ikke alltid vet hva som skjer,
eller at nye situasjoner oppstår ettervert, men at _alt_
skal gå på tvers av alle planene man noen gang var frekk
nok til å legge, den er litt drøy.

At man ellers vokser, modnes og utvikler seg med alderen
er jo også en selvfølge i de fleste tilfeller, men akkurat
nå føler jeg at jeg overhodet verken kjenner meg selv
eller har noe som helst grep om hva som skjer med
personligheten min. Neida, har ikke (omsider) drept noen
med øks, men er likefullt noe lamslått når jeg møter et
fremmed menneske i speilet av og til. Jeg har alltid vært
en person som har søkt å forstå andre mennesker og
leveveier,og vært så forbannet arrogant at jeg har påstått
at jeg kjente meg selv _ekstremt_ godt. Vel, fytti hu så
feil jeg tok!

De siste fem månedene har jeg lært så utrolig mye om meg
selv at jeg har store problemer med å følge med i
svingene. Jeg kan sitte i timesvis _hver_ dag og fundere
over situasjonen, men jeg kommer ikke frem til noe som
helst resultat som er leselig for meg. Jeg er kontroll-
freak av dimensjoner, det vet alle som kjenner meg, og jeg
tror nok sikkert at jeg derfor kan være et villt helvete
ovenfor mine venner nå for tiden, når panikken lyser og
jeg ikke sier to fornuftige ord i løpet av tre timer.

Men bevares, jeg nyter selvfølgelig hvert eneste øyeblikk
jeg er i live, selv om enkelte ting er hardere enn andre å
komme gjennom. Men gjennom skal man! Så får det heller
bære eller briste da, at det verst tenkelige som kunne
skje, faktisk har skjedd.

Jeg er så inn i helvete forelsket!


Ad:0