L

Snøkrystall
2003-11-15 18:39:02 (UTC)

julen

jeg har fått fire sjokoladekalendere mer enn hva jeg
trenger. ungene til elin ville ha. også tenkte jeg at
mannen hennes, som hun selv kaller verdens barnsligste 40-
åring, også ville ha en. og da må jo hun få en selv også så
hun slipper å være misunnelig. så plutselig var jeg kvitt
alle fire.
også vet jeg hvordan jeg skal få takket elin. det koster
litt, men ikke så mye. og det gjør det lettere for meg å
kunne be om hjelp en annen gang også.

for jeg vil trenge deg elin.
du vet det ikke.
men nå har jeg gitt opp igjen.
janne vet det. jeg har ikke sagt noe til noen andre. det er
en indre stemme som ber meg om å gi opp. vet at du som
leser dette synes det høres helt teit ut. at ingen noen
gang kan ha det så ille at de ønsker å dø. kansje at man
trenger hjelp til å få det bedre, men ikke at man virkelig
ønsker å dø.
men faktisk så er jeg ikke redd for å dø lenger.
en ting kan stoppe meg, og det er M. hvis han fant ut hva
han ville og at det han ville var å gi meg en sjanse.
kansje fungerer det ikke, men det er forsøket verdt.
jeg trodde lenge at elin også kunne redde meg. hun reddet
meg i august. men jeg skjønner nå at hun ikke kan det
heller.

at jeg ikke overlever julen.

julen er koselig. ikke gaver og sånn. men julen med
julebord, julegløgg og julegater. julen med venner. ja,
desember er fin den. sjokoladekalender og julestjerne.

og engler.

likevel merker jeg på meg at det kansje er nettopp nå tiden
er inne for å gi slipp. har på en måte bestemt meg. litt
teit å si julen, det er så mange andre som velger å rømme
akkurat i julen. men det er ikke sånn, kjære leser, at jeg
ikke velger julen.
det er en indre stemme som avgjør.
elin kan påvirke meg. ja også janne. men likevel hjelper
det så lite. blant andre venner sier jeg ingenting, ikke
noe om at jeg
lever et liv med selvmordstanker.
det er ingen som vet. annet enn reserve-mamma Marit, Elin
og Janne. M vet det ikke, men frykter at det er sånn. han
har også sett arrene, arrene på venstre arm og jeg er
keivhendt.

har sluttet å spise. kommer til å gå ned i vekt. tar
solarium for å virke frisk og opplagt i huden. det var
dette med fasaden. elin vil reagere. men desember er en
travel måned. hun vil ikke ha tid til meg. så jeg får være
i fred. skulle ønske hun kunne hjelpe meg. men det blir nok
ikke sånn.
jeg har bestemt meg for å slutte å leve.
beklager.
orker ikke mer.
skal snart inn og operere. gruer meg ikke lenger. spiller
ingen rolle.
skolen går dårlig. men jeg skal kjempe så godt jeg kan. jeg
lover, og jeg skylder de rundt meg å vise at jeg prøver. at
jeg prøver å ikke gi opp.

jeg elsker jobben min. likevel lurer jeg på å slutte.
begynne et annet sted hvor de setter mere pris på meg. jeg
skulle så inderlig håpe at min innsats og glede over jobben
snart viste seg i at navnet mitt sto oppført flere steder
enn i helgene. jeg har gjort så godt jeg kan, i håp om at
sjefen min skulle tørre å sette meg inn på andre timer.
men det skjer ikke. kansje vil noen kalle meg pessimistisk,
men selv føler jeg bare at jeg snakker av erfaring.

jeg tenker framover. det er sånn vi mennesker er laget.
tanker om framtiden. men likevel. jeg beklager så mye. dere
gjorde alt rett.
huske det.
og jeg forsvinner aldri. jeg vil være tilstede som en engel
som sprer pust av kjærlighet.
serenity angel.




Ad: