Maiken

depressive omgivelser og kortvarige materielle goder

for det første burde denne dagboken hete alt annet enn
dagbok. på oppfordring av eirik ekholdt så bringer jeg
dette til drøftning, ettersom jeg overhodet ikke skriver i
denne dagboken daglig. på grunnlag av dette burde den
kanskje heller omdøpes til ukes- eller månedsbok. eller
kvartal-bok. ikke år-bok, for da kan den jo forveksles med
en slik bok med masse feilaktige og mislykkede bilder i,
som man mottar på videregående skoler og på high school i
ameriken.
men over til noe annet, kanskje mindre viktig, men
allikevel verdt å disputtere om.. det er ikke til å legge
skjul på at klokken ikke er mer enn 10:30 (om morgenen), og
det er en høyst aktuell forelesnings-tid. men den
aktueliteten strunter jeg i akkurat idag. og i går. men i
går uteble jeg fra tutorial kun grunnet vår killer-
forelesers holdning til studenter som ikke forbereder seg
til tutorial-timene. ikke min feil at biblioteket er et
jævla korrupt offentlig senter for litterære hjelpemidler
som ikke hjelper idet hele tatt, ihvertfall ikke når den
halv-psykotiske bibliotekaren nekter å låne meg en viktig
bok bare fordi jeg ikke har lånekort. lite
sammarbeidsvillig. mor di, sa jeg (ikke på hørbart lydnivå)
og rettet meg opp i ryggen. trenger vel ikke den boken jeg,
tenkte jeg med overlegent tenke-tonefall. men det var altså
nettopp det jeg gjorde. trengte den boken altså. så derfor
var jeg ikke på skolen i går. hvorfor jeg ikke er på skolen
idag, er en litt annen historie. jeg skal forsøke å la være
å rettferdiggjøre det, rettferdiggjøring er noe jeg alltid
utfører når jeg vet at en avgjørelse er i strid med mine
normer, regler og prinsipper. som feks i går, etter mottatt
månedslønn, rettferdiggjorde jeg hvert enkelt forbruk. -
trenger jeg virkelig to nesten helt like belter? jeg har
ikke SÅ mye penger.. vel, jeg ar jo kjøpt to bukser idag.
to bukser, ergo to belter. det sier seg jo nesten selv.
nå er daddy dj på radioen. noen som sa ole??? den sangen
minner meg mer om ole enn daddy dj.
tilbake til hvorfor jeg ikke er på skolen. jeg må jo
rettferdiggjøre det.. mitt fravær skyldes ganske enkelt et
rotete rom og omstendighetene rundt det. ok, det er ikke en
fullverdig grunn, men min mor fikk åndenød da hun ved en
feiltakelse åpnet døren til rommet mitt. hun måtte utføre
slike pusteøvelser som minnet meg om da hun var gravid med
lillesøsteren min. jeg sier bare, mitt rom er en billedlig
beskrivelse av livet mitt. så rotete er det faktisk. jeg
har svært lite kontroll på svært mye. det burde heller være
omvendt. og så rydder jeg rommet og tror at jeg skal føle
meg åndelig bedre. men det blir like rotete igjen etter en
og enhalv dag. den dagen jeg aldri har et rotete rom igjen,
skal jeg være stolt av meg selv. idag stod jeg faktisk opp
og var på vei ut døren, nesten, men så følte eg meg bare
dødskvalmen, og sa -mooooooooor, eg e dåååårliiiig..., som
da jeg var flittig elev ved barneskolen og faktisk ble syk
engang i blant. forskjellen fra da og nå er bare at dengang
sukket hun medlidende og holdt meg beroligende i hendene og
lovet at hun skulle kjøpe sitronbrus med engang, og så
ville alt bli bedre. nå er det stort sett kun noen
reprisaler om skulking (selv om det er frivillig oppmøte)
og sløv holdning. det er liksom ikke lov å være kvalm
lenger. og jeg er mye mer kvalm nå enn da jeg var liten.
jeg misliker dager som er like, derfor prøver jeg å variere
hverdagen. legge hønsepålegget i dellien på helgø til høyre
for roastbeefen istedet for til venstre osv. og så er jeg
litt lei av å se fram til hver bidige helg.. tror jeg er
klar for en ekte fest. det er så teit å gå til byen og
miste alle man hadde det koselig med på vorspiel. men nå
var jeg ikke ute sist helg, så jeg gleder meg forsåvidt
merkbart mer enn jeg gjorde sist uke. hvis jeg klarer å
snike anders og ole inn på hexen når jo kvelden
eksepsjonelle høyder. ihvertfall for ole med den evigunge
bcm-kondisen.
jeg forstår at narkomane ikke føler at de har noe å leve
for, når jeg sitter her på et varmt rom med bærbar pc i et
hav av klær, puter og kosedyr fra barndommen, med lønns-
slippen like foran meg, og allikevel klager over min
mangelfulle tilværelse. på slike dager er det riktig å
rettferdiggjøre et skulk. man bør være hjemme og overveie
situasjonen og komme frem til slike konklusjoner som denne.
det er ikke så gale at det ikke går over i morgen.

ha en fortsatt god dag.