Morethe

Paradiset?

Vel, nok en dag er over.. og jeg er totalt utslitt!

Hør på denne beskrivelsen av min dag;
Stå opp med to strålende gutter,- og en elendig rygg.
Stell og vask av alle tre. Minsten må i basen til sin
barnehage pga sykdom,- ekstra lang kjøring venter.
Eldstemann må derfor leveres først. Dermed må jo Minsten
hjelpes og løftes to ganger inn og ut av bilen og det
forbanna kronglete setet sitt... Ringer barnehagen til
Eldstemann og spør om de kan møte oss i posrten slik at jeg
slipper å gå ut av bilen pga ryggen min. Går ikke,- men han
kan gå inn alene så venter de på ham. Ok! Da gjør vi det.
Ungen smiler og kelmmer meg og lillebror før han tar sekken
på ryggen og strever fælt med å åpne porten,- og strever
like fælt for å lukke den etter seg. Snur seg og vinker
strålende mot oss! "Se hvor flink jeg er!!!"
Jeg vinker tilbake med klump i halsen.. Ringer og hører om
han har kommet seg vel inn, og kjører avgårde til neste
barnehage. Klarer ikke å få vogna ut av bilen. Men ungen
får jeg med meg, og bagen hans, og bleiepakken, og
krykkene. Phuuu... Vel i bilen igjen etter å ha avlevert
ett stykk 2-åring gråtende forfatning.
Mor kjører hjem,- i gråtende forfatning og er overbevist om
at alle barn fortjener å ha en flink, snill og frisk mor.
Ikke et vrak som meg.
på sofaen og depper... til telefonen ringer kl. 1415.
Minsten har igjen hoppa. Denne gangen fra ei trapp. Han vil
ikke bruke foten, og de mener han må til legen.
Fatter ikke at ikke vi døpte ham Hoppetrollet.
Hadde vært direkte kledelig.
Vel, "spurter" til bilen, iler inn på apoteket for å kjøpe
is til guttungens fot.Der har de selvfølgelig fått nytt
data-system i dag! og du og du hvor smart det er å lære seg
det i åpningstiden! Venta og venta og venta,- og måtte be
om en Valium på kjøpet da det endelig ble min tur...
Måtte så hente eldstemann, da legevakta ligger i nærheten
av den andre barnehagen og jeg forventer at ting tar
laaaaang tid der. Han er som en engel :-) heldigvis!
I den andre barnehagen venter en liten, pjuskete gutt med
rød, hoven og vond fot. "Bonte bote mitt, mamma. Jæ itte
kan gå mele" (Vont i foten min,-kan ikke gå mer)
Ok! Ny runde til bilen, Heldigvis hjelp å få med denne
ungen som ikke kan gå, i og med at jeg ikke er helt stødig
på denna gåinga selv.
Så var det til legevakta. Ut av bilen med krykke i ene
armen, Minsten i andre armen, Eldstemann bar lommebok og
bilnøklene. Hurra!
Dama i skranken lurte på hvem som trengte hjelp... og var
så utrolig sympatisk at vi fikk komme rett inn før alle de
andre (voksne) som satt å venta. ikke noe brudd, bare
forslått. Jippi!!
Hjem og hjem og du søte tid så deilig! Minsten med is på
foten,- gråtende. For hvor var isen jeg hadde sagt han
skulle få?? Joda,- de fikk is begge to. Kunne ikke motstå
bønnene,- og mitt eget behov for å puste litt.
Middag i 100, og deretter Eldstemann på trening. For første
gang. Mor og lillebror halsende etter i friskt vralt med
vogn og regntøy,- mens pjokken sykla alt han kunne i
forvegen. Stilig å komme først!
kjempemorsomt på trening. Allidrett. Bare fysisk lek for
unger fra 5-7 år. Virkelig bra!
Endelig hjemme igjen klokka 1900. Bading, kveldsmat med
høytlesning av Mormor og de 8 ungene (stakkars folk,- 8
unger!!!) Og godnatt!!!!

Jammen er de utrolig deilige når de sover!!
Faktisk så er jeg så heldig at jeg har fått ansvaret,
gleden og slitet med verdens nydeligste barn.

Og hvor er Gemalen? I Budapest. På 24-timers stopp.
Håper han har hatt en avslappende tur,- for her venter det
virkelige LIVET!