Madam Mim

Madam Mim
2001-08-13 20:43:07 (UTC)

så venter og venter vi ...............

En ny uke og det meste går som vanlig, merkelig hvor lite
påvirket verden er av ens egne små katastrofer egentlig.
Jeg har en jobb som gjør at jeg må snakke med folk hele
tiden, være blid og hyggelig og ordne opp i små og store
problemer hele tiden. Når jeg så sitter på bussen hjem kan
jeg plutselig tenke på min venninne og så faller en tåre
eller tre.

På lørdag var jeg i kirken og så den yngste datteren til
min venninne gifte seg. Det var en utrolig fin opplevelse,
samtidig som jeg ikke kunne la være å tenke på at det var
en person som manglet der. Vi har sittet i timevis og
snakket om vielsen, kjolen, vær og selskap. Og så selvsagt
klær og hva ho skulle ha på seg. Sånn som alle jenter gjør
når noe sånt skjer. Nå satt jeg der alene og så på hennes
familie, og ho ligger på sykehuset i dyp søvn og vil aldri
komme til å våkne mer. Heldigvis får jeg si, så vet ho jo
ikke om at ho gikk glipp av det hele, og det er en liten
trøst i alt det triste.

Nå er det det jo ikke bare min venninne som opptar meg for
tiden selvsagt, det er skolestart og min yngste sønn skal
opp i tredje klasse, mens den eldste skal gjøre et nytt
forsøk på videregående. Ting skal ordnes og tross alt har
jeg en jobb å passe, venner som jeg er sammen med og
familie å hygge meg med.

Jeg har mitt eget lille firma som jeg må bygge opp og få
til å funke, penger er man nødt til å ha for å leve *S* Ser
ut som jeg sakte men sikkert får meg noen kunder jeg kan
stole på, men sånn det ser ut nå må jeg gjøre en litt
større insats for å finne noen nye også. Jeg har noen dager
nå som jeg skal være hjemme å jobbe med akkurat det.

I morgen er dagen da legene mest sannsynlig slår av alle
apparater som nå gjør at kroppen til min venninne fortsatt
fungerer på et vis. Jeg fikk melding på mobilen fra ene
datteren da jeg satt på bussen hjem i dag, og heldigvis har
jeg et stykke å gå hjem, for det var et trist øyeblikk,
liksom så endelig på en måte, selv om jeg var klar over
det. Legene holdt det gående over helgen pga bryllupet til
ene datteren, og det ble satt stor pris på av alle.

Jeg har tenkt å dra inn på onsdag eller fredag for å si
endelig farvel til min kjære venn gjennom flere år, selv om
ho ikke merker det, så er det godt å få sagt adjø. Mye
tyder på at det ikke blir en øyeblikkelig stopp og at ho
kan kjempe seg gjennom noen dager selv om alt er slått av.
Best er det jo allikevel om det er over på bare noen timer,
for døtrene som står der og for alle vi som er i periferien
av en god venn.

En riktig god høst til alle dere der ute, ta vare på
hverandre og vær god mot hverandre, det trenger man uansett
god helse eller ikke.

Kos å se at du har det så fint for tiden PIAkos, jeg gleder
meg sammen med deg *S* Og til deg flyttesame i nord, kos
deg litt du også da *ler*




Ad: