Alistair Maupin's

Tales from the city
Ad 2:
2001-07-14 00:40:37 (UTC)

Helgejobbing...

...suger.

Spesielt når alle andre er ute på fylla og har det
kjeeempegøy uten meg... :( Har en liten nevrose der, tror
jeg. En yyyderst liten en, bare. Det verste jeg vet er at
folk har det gøy uten meg. Derfor jeg haater å jobbe
helger, går konstant rundt og tenker på alt jeg går glipp
av. Ikke nødvendigvis de helt store tingene, men sånne små
ting man husker hele livet. "Husker du den gangen Knut ble
så full at han spjæra hele skjørtet sitt og spydde på
slottstrappa?" "Nei, jeg jobba jeg...." Skjønner??? (Dette
var kanskje et litt ekstremt eksempel, men poenget var til
stede)

Det er så mye som skjer! Og aller helst vil jeg være over
alt, hele tiden. Som en slags hellige ånd der jeg suser
over et hvert gøy vorspiel, alt av kinoer og badeturer til
Ulvøya (eller fontenen på Youngstorget). Kamera skulle jeg
også ha hatt. Sånn i tilfelle jeg skulle være så uheldig å
leve til jeg er 80 og knall-senil kunne jeg bare bla opp og
mimre tilbake. Og kanskje, bare kanskje hadde en eller
annen hot-shot Hollywood producer fattet interesse for mitt
utrolige liv, og laget en knûller av en film - som da
selvfølgelig førte meg til den ypperste liga av
krem-kjendiser. Cash i massevis og champagne til frokost.
Da ville jeg jo riktignok være 80 år, og dette livet vill
vel kanskje ikke friste så mye da. Jeg burde jo ha tatt til
vett før den tid... :) Men hvem vet? Kanskje hadde jeg
fått meg et siste sprell før jeg tok kvelden?

Nei, nå tok jeg litt av her etter n'te kaffekoppen i natt...
Fort gjort når det er litt småkjedelig på jobb.

Ble så glad i stad, venninna mi ringte på tur hjem fra
fylla... Hun var litt fortvila da, noen hadde misforstått
"gaydaren" hennes og tatt henne for å være homofob...
Stakkars jenta, hun har bodd sammen med to homser en stund
nå, og er nok litt påvirka av oss... Hun har blant annet
utviklet den beste homo-radaren en heterofil jente noensinne
har hatt! (såååååå stolt jeg da!) Men hvertfall,
etterhvert har man jo lært at selv om man ser at en annen
person er en smule skeiv, kan man ikke bare buse ut med det.
Det er jo faktisk ikke helt sikkert personen selv er klar
over det, langt mindre venner og familie. Har sikkert brent
meg på det selv, men i skikkelige ekstreme tilfeller (sånn a
la Ruth&Vigdis) kan man liksom ikke helt skjønne at ikke
andre ser det? Men, men... skal ikke være lett... :)

Nei, nå skal jeg jobbe litt. Må bare dele det litt opp sånn
at jeg slipper å stirre på klokka 3 timer i strekk. Nå
blir det bare et kvarter om gangen.

so long.


¤


Ad:0