line

Hei! Litt av en dag å begynne..

Hei!
Litt av en dag å begynne en dagbok på.... Første kveld
alene etter snart 14 år sammen. Jeg blir vel alene nå da.
Akkurat slik som jeg har ønsket så lenge, eller ønsket jeg
det? Ikke godt å si. Vil jeg noengang bli sikker?
En ting er jeg sikker på; dette gjør vondt dette. Selv om
det aldri så mye er mitt eget ønske. Så utrolig vondt å
såre den du er glad i, men ikke har vært så flink til å ta
vare på. Vel, i dag er alle tankene på hvor håpløst det har
vært borte. Kan igrunn ikke skjønne hva jeg holder på med i
det hele tatt? Hadde jo ikke noe spesielt å klage på jeg?
Han var snill, trofast, glad i meg og ungene. Er det
virkelig lov å ønske seg ennå mer? Hvorfor var jeg ikke
fornøyd?
Joda, jeg vet hvorfor. Jeg vil bli sett. Jeg vil ha aksept
for alle mine rare sider. Få høre at de blir satt pris på.
Jeg vil høre at jeg er vakker de dagene jeg stråler, høre
at jeg er flink iblandt. Jeg vil føle meg fristende og
deilig :) Dessuten vil jeg ha frihet. Frihet til å gjøre
det jeg har lyst til uten å føle skyld, uten å føle at jeg
er heldig som "får lov".
Er jeg dum som vil ha så mye? Kan jeg ikke bare være
fornøyd med det jeg har? Jeg har mer enn de fleste
mennesker på denne jorda.
Vanskelig dette og jeg vet ikke. Kanskje vil jeg angre det
jeg gjør nå resten av livet. Kanskje vil jeg være glad for
det. Kanskje klarer jeg ikke å holde fast ved det og går
tilbake til det jeg hadde, det er nok fortsatt mulig.
Dagene framover er uvisse. Skyldfølelsen og usikkerheten
ganske overveldene. Samtidig er det deilig å være alene.
Bestemme selv.
Vel, det var en kraftig start.....