Venus

Venus
2001-06-15 03:59:25 (UTC)

Australia, dag 37 - torsdag 25 november 1999

Våknet før alarmen slo seg på i natt. Fikk ringt mormor å
ønsket henne til lykke med dagen. Det var tidlig på kvelden
den 24 i Norge, da. Hun var overrasket over at jeg ringte.
Hun klagde på tilstanden sin også, men det er lett å forstå
etter underlivsoperasjonen, hjerteattakk og lungeproblemer.
Hun sa at hun heller ikke greier å gå no' særlig. Hun tør
ikke å gå til eldresenteret alene heller. Tante E skal
være med neste gang hun skal dit. Skulle bare mangle. Det
er tross atl mora hennes. Håper det går bra med henne.

Jeg sto opp nærmere halv elleve. Da hadde jeg sittet å lest
bok en drøy halvtime først.

Michelle sto opp litt før meg. Det virket som Berit hadde
noe i mot at Michelle sto opp. Når Michelle skulle eller
hadde spist frokost, spurte Berit "snerpete": "hva er det
du stresser etter?" Michelle virket "fedd up" på Berit. Noe
jeg skjønner veldig godt. Berit virker VELDIG sær. Veldig
ego. Virker som hun blir sur på Michelle uansett. Hvis
Michelle stresser - så er det galt. Hvis Michelle ikke
stresser - så er det også galt! DET er mitt inntrykk.

Tror det var i går eller forrige dagen at Berit spurte
Michelle om noe. Michelle ga "samme for meg svar" og Berit
himlet med øya. Da stressa Berit, men ikke Michelle.

Jeg spiste middag sammen med dem og to svenske jenter.
Berit som er vegetarianer fikk maten min - jeg som
overhodet IKKE er vegetarianer - hun holdt på å dø når hun
smakte på den. Det var kjøtt - ikke bønner. Hun ble psykisk
syk som hun kalte det. Hun klagde før maten, under maten og
etter maten. Når hun var ferdig med å klage over maten,
klagde hun over musikken. Jeg skjønner ikke hvorfor hun
gidder å sitte der hvis hun syns musikken er så fæl.

Jeg så et annet eksempel på hvor ego hun kan være. De hadde
kjøpt en "mugge" med øl. Vanligvis skal det holde til ca 5
vanlige glass. Alle fire hadde tatt et glass hver. Berit
tok et "nytt glass" og sjenket helt fullt til seg selv og
ga hele to millimeter til Michelle. 5 minutter senere
klagde hun over at ølen var så doven. DA kunne Michell få
den. Michelle sa "nei takk". Det hadde jeg også sagt.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har fått et veldig DÅRLIG
inntrykk av Berit. Hun kledde seg ikke no' fint heller.
Kaci Kullmann Five sleik (litt bustete bak), lyseblå
øyenskygge, rødt hår - spenne forresten. Lite matchende
leppestift, rød genser og mørkt skjørt. Lite pent. Til
slutt vil jeg også nevne at det virket som hun trodde hun
var verdensmester. Derfor valgte jeg å ta kvelden tidlig.
Michelle derimot er veldig hyggelig. Overhodet ikke
snerpete!

Ellers i dag har jeg som vanlig spist frokost på Subway,
vært på internett'n og på stranda. På Subway begynner de å
huske hva jeg skal ha. Jeg har vært der tre ganger bare.

På internett'n har det kommet en ny fyr. Han vet allerede
navnet mitt, og jeg har kun sett han de to siste dagene.

Jeg føler at jeg begynner å bli "kjendis". De på hostlet
vet godt hvem jeg er. De "gidder nesten ikke" å forklare
meg ting, fordi jeg snart er et "inventar". De behandler
meg overhodet ikke dårlig, snarere tvert i mot.

I fotobutikken er jeg også en veldig fornøyd kunde. Får
stort sett rabatter.

I 5 tiden i dag var jeg innom internett'n for andre gang.
Jeg hadde spurt Nikke på forhånd om det var mulig å koble
et digitalt kamera til data'n. Hun sa det skulle gå fint.
når jeg kom dit med kamera og kabler sa "Jean/Shawn" at
maskinene var altfor trege til den slags. Nikki trodde jeg
ville sitte ved maskinen som hadde kamera. Derfor hadde hun
sagt at det gikk bra. Heldigvis skulle jeg bare "leke meg
litt". Jeg skulle ikke sende noen bilder til noen.

Jeg ble litt irritert på han nederlandske gutten på rommet
i dag. Før flertallet av oss hadde stått opp, lot han
kameratene sine buse inn å SLENGE fra seg tingene sine. Det
brydde meg ikke at tingene deres var her, men han kunne
iallefall ha spurt oss andre. Kameratene hans gikk inn og
ut som de bodde her. De var høflige nok, knapt nok, til å
hilse hvis noen allerede var i rommet. Iallefall han ene.
Jeg spurte dem i resepsjonen om de visste noe, men NEI det
gjorde de ikke. Jim gikk for å pratet med dem. De skulle
dra en halvtime senere. Da var klokka allerede 6 om
kvelden. De hadde gått inn og ut i over 8 timer. Jeg fikk
resepsjonens støtte. De syns det var uhøflig også. Jim sa
at han skulle "ta betalt" av dem, men jeg tror ikke at han
gjorde det.

Mens jeg spiste la jeg merke til at en av de ansatte var en
lightversjon av Rune N....by. Han her var slankere, men
UTROLIG lik. Han tygde tyggis på samme måte. Han hadde en
utrolig stygg klesstil. Hvit Koala t-skjorte (greit), rød
bermudashorts med hvite blomster, hvite tennissokker som
stoppet midt på leggen og beige "fjellstøvler". Jeg sendte
Janne en tekstmelding om dette. Hun sa "jami jami". Mer
ironisk kunne det ikke bli. Rune N....by må være en av de
minst populære postansatte som finnes. Kan ikke huske å ha
hørt no' positivt om han.

I morgen skal resepsjonen ringe å høre hva dykkerkurs
koster. Jeg har lyst. Når jeg snorklet på båtturen var det
flere ganger at jeg begynte å svømme nedover, men stoppet
når jeg fikk vann i munnen. Helt automatisk begynte jeg å
svømme nedover. Rart når jeg tenker på at jeg aldri har
dykket før. Jeg skal huske å spørre om hvem som er
instruktør på eventuellt kurs. Hvis det er 'K' MÅ jeg til
legen, og det vil koste meg A$ 40.- ekstra. Det samme
gjelder hvis 'Bre' er instruktør. Det hadde vært kult!

Æsj, nå tror jeg det er like før batteriet på lommelykta er
oppbrukt. Jeg skal prøve å få lest ut boka før jeg sovner.

NATTI NATT!


Ad:0
yX Media - Monetize your website traffic with us